WORST CASE SCENARIO.

gjedda

«Norge er som Titanic, der folket sitter på dekket mens landet seiler mot katastrofen…» sier Christian Tybring-Gjedde (heretter CTG) på P2 i dag, og at «den norske pressen er ensidig, tør ikke snakke om elefanten i rommet», og at «Marie Simonsen atter en gang er ute med sin propaganda», ja, denne journalisten «som tidligere har gjort ham syk.» Og det «murrer i partiet», sier han videre, ei heller vet han selv «hvor han vil ende opp.» Ah well, nok en dommedagsprofeti fra en jaget ensom svale i norsk politikk.

Nei, jeg skal overhodet ikke påstå at innvandring til Norge er uproblematisk.

Men den er heller ikke kun minelagt med problemer. De fleste av oss vet det, og derfor er det meningsløst å bare fokusere på det som ikke fungerer. Men jeg skal gi Tybring-Gjedde ett poeng for Titanic-metaforen, for store deler av det norske folk kan faktisk unne seg å sitte på soldekket fordi vi har tatt inn denne nye arbeiderklassen som gjør de jobbene vi ikke gidder å gjøre selv.

Innvandring er mer en asylsøkere som køer seg opp som «lemen» ved den norske riksgrensen, mye mer. For de bringer faktisk med seg store ressurser til landet. (Når jeg skriver slikt som dette fosser trollene i kommetarfeltene over av raseri..)

Frp har, som de fleste partier, en del mer eller mindre løse kanoner på dekk.

Men jeg kjenner en del Frp-poliitkere, og mange av dem har ved flere tilfeller kalt CTG for «tullingen» – selv om han er en nyttig idiot for fløyer i partiet som synes at Frp har myket for mye opp etter at de kom i regjeringsposisjon. CTG fronter hele tiden et worst case scenario, og løper dermed de mest paranoides ærend. For slike ensidige vinklinger om innvandring er en gavepakke for de som bare vil forholde seg til en liten del av bildet. Men det er ganske underlig at CTG som er så opptatt av at pressen er ensidig er så ensidig selv, er det ikke?

Det som også er underlig er at P2 lar alle CTG’s påstander stå uimotsagt.

For å påstå at det er innvandrerne som er årsaken til at den norske velferdsstaten er i fare er jo en direkte løgn. Den norske velferden har trykk på seg fra mange hold. Og når det norske folket stadig krever mindre skatt, vil arbeide mindre, er det vel ikke så vanskelig å forstå at dette også kan være relevante årsaker? Dessuten er vi for tiden midt oppe i en ganske forvirret og usakelig trygdedebattet på nettet anført av sinte «uføre» norske gubber i solstoler i Thailand.

Men i herrefolkets lumre historie er det en god tradisjon å ansette folk til å tjene og slave for seg, for så å forakte dem som klasse. Vi som en gang var arbeiderklassen er ikke det lenger, vi har tatt en klassereise de fleste av oss, Norge er ikke som før, ei resten av verden.

Men jeg skjønner at CTG er engstelig. Han er som en furten Lady Grantham i «Downton Abbey» som akker seg over at alt glipper og det som en gang var renner ut av hendene hennes, og at «disse andre» ødelegger hennes virkelighet. Jeg råder CTG til å forholde seg til nettopp virkeligheten før han prøver å forklare oss den.

Men for all del, jeg kjenner mange rike mennesker, mange av dem er hyggelige selv om de har råd til å sitte på 1. klasse og har kortest vei til livbåtene. Men slike mennesker kan også være problemet som gjør at andre drukner. Men det er jo deres egen feil at vi er så utarmet at vi ikke har råd til å kjøpe livbåter til alle, det sier seg vel selv?

Ta på egen maske før du hjelper sidemannen, er vanlig kotyme, men man må utvise skjønn, eller prioritere som det heter i dagens evangelium.

En kommentar om “WORST CASE SCENARIO.

Legg igjen en kommentar