…a rose is still a rose…thank God for that….

Man blir så sliten av media, av nettet, av hva folk får seg til å skrive.

Folk som har alle tanker og alt hat ytterst i fingertuppene og hamrer hatet ut gjennom dem uten at ordene har blitt filtrert gjennom hjerne og hjerte.

77 mennsker ble skutt ned og drept for et år siden, en sommerøy ble invadert og en bombe gikk av i hjertet av Norge.

Tross dette er nett-trollene ute med sin agenda og får denne grusomme saken til å handle om innvandring og at vi er styrt av «kommunistiske sosialister som kjører landet på rævva» og i radioen og på flatskjermene ruller et politisk spill der de samme spørsmålene går i loop.

Går du av? Går du av? Går du av? Det er til å bli sprø av.

I 77 hjem står en seng tom, et rom står avlåst.

På et ungpikerom har tiden stanset, en forlengst fravokst dukke løftes opp av en mor som gråter stille over alt det som aldri ble.

Et gutterom er ryddet, en fotball henger i et nett i taket, skal aldri dribles mer.

På en vegg i en stue henger et bilde av en mor. På et bord står et tent lys. Det skal tennes igjen og igjen.

En enke sitter alene i en sofa foran en mørk tvskjerm, hun makter ikke mer. Vil bare ha stillhet.

Rød og blå er to farger.

I dag ser jeg ingen regnbue.

..but a rose is still a rose…thank God for that…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s