HVOR GODT KJENNER VI VÅRE NÆRMESTE?

Sitter og hører på P2 der det diskuteres hvorvidt film og kunst bør ha et eget etisk regelverk.

I etterkant av premieren på storfilmen Kon Tiki er det Andres Baasmo Christiansen rolletolkning som er under lupen. Et familiemedlem mener at faren blir feil fremstilt i filmen.

Jeg tenker, hvor godt kjenner vi våre nærmeste? Hvor godt kjenner vi vår egen historie?

Selv er jeg eldst av syv søsken, og når vi snakker om pappa har vi alle ulike oppfatninger, minner og meninger om ham. Siden jeg er eldst var jeg en slags «prøvekanin» i hans farsprosjekt, mens de som kom til verden senere fikk en far som hadde fått øvd seg litt. Derfor husker jeg en helt annen far enn min yngste søster gjør.

Som dramatiker har det hendt at jeg har skrevet om mennesker fra det virkelige liv.

Jeg har skrevet om August Strindberg, om Siri von Essen, Edvard Munch og Dagny Juel, om Marilyn Monroe. Min neste premiere er et stykke om den unge kokka på Ofotbanen, Anne Rebekka Hofstad aka «Svarta Bjørn» Og hver gang hagler spørsmålene. Var det slik? Sa hun det? Gjorde han dette? Var de virkelig der? Hvorfor har du ikke tatt med det eller det? Jeg har en tante som kjente henne! Og de gikk ikke med slike sko! Og utstillingen til Munch i Berlin hang i to dager, ikke tre osv…

Ja, når man skriver om virkelige personer er det som å be om trøbbel.

Og man havner i mange etiske grenseland. Men jeg har klokketro på at «fremmede øyne» ser «sannheten» best. Nå har en indisk filmskaper laget en film om Liv Ullmann og Ingemar Bergmann, og som Ullmann selv sa forleden: «Siden han ikke kjenner oss tror jeg han vil komme mye nærere det som er sannheten om vårt liv sammen.» Klokt sagt.

Et kunstverk har som mantra at det skal engasjere, skape debatt, røre mottakeren. Derfor er «sannheten» ikke alltid relevant. Dramatikere og screenwritere driver ikke med faktaopplysning, det er det journalistene (i beste fall) og historikere som gjør. Vi som skriver for film og scene skriver dramatikk som må inneholde ingredienser som gjør at vi fanger tilskuerens oppmerksomhet. Men turen over Stillehavet på en balsaflåte var ikke noen søndagstur, og haier og papegøyer var nok neppe så spektakulære og morsomme i virkeligheten. Men filmen hadde en uhyggelig klaustrofobi over seg, og ikke minst en gjennomgående lengsel som jeg ikke har sett i norsk film på lenge.

Men var Thor Heyerdahl slik? Sa kona Liv akkurat de ordene i telefonen? Var Baasmo Christinasens rollefigur et feigt nervevrak eller ikke? Frankly my dear, I don’g give a damn!

Nå kommer spillefilmer om Sonja Hennie om Moland og French. Så får vi se. Og kanskje, eller helt sikkert kommer filmen om den blonde vestkantgutten med de isblå øynene og det skjeve smilet som har martret oss alle i mer enn et år. Og filmen vil treffe sitt publikum på mange ulike steder. Noen vil huske en gutt i kortbukser, et barn som aldri gråt da han slo seg. Andre vil tenke på en mor, en far, en stefar. Og det vil sitte folk i salen som vil huske en morder som rettet et våpen mot dem i noen endeløse sekunder, en etterlatt vil sitte der, en far, en mor, en søster, en bror.

Så ja, fiksjon om virkeligheten vil alltid treffe på etiske og svært vanskelige problemstillinger.

Og den vil alltid såre noen, gjøre noen sinte. Men kunst kan ikke baseres på tørre fakta. Da bør man søke andre steder. Men selv historiebøkene klusser meg fakta. Enkelte ting er for smertefulle å huske for noen, for mange, for de fleste av oss. Jeg tror ikke det finnes noe som heter «vår kollektive hukkommelse» – vi husker så forskjellig, tolker på hvert vårt vis. Og det er solskinnsdagene vi husker best. Kanskje derfor solen skinte og stjernene glitret på himmelen stort sett gjennom hele seilasen over Stillehavet?

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s