HARDE FAKTA

Det er enkelt å finne eksempler på at kultur ikke lønner seg.

Og det er en smal sak å hente opp enkeltsaker som «beviser» at det pågår en «meningsløs sløsing» med folks skattepenger i kulturfeltet, og så være så tendensiøs at man kaller det for «harde fakta» Nå er det slik at statsstøttet kultur ikke er ment å lønne seg. Selv om eldreomsorg og sykepleie stadig har press på seg for at den må bli mer lønnsom. Ok, et sykehusopphold kan lett måles i om det lønner seg for brukeren. Enten blir du frisk, eller så dør du.

Mens kulturen ikke alltid kan måles i penger, og bør heller ikke det. Men i dette landet, og i mange land ellers blir kulturen latterliggjort som et unyttig pengesluk. Nå leser jeg at Henrik Ibsens hjem i Arbiensgate muligens ender opp som «nyttige» luksusboliger for fiffen, for det er høyeste bud som gjelder, sier eier. I såfall får Ibsenmuséet flytte ned i kjelleren. Edvard Munchs gave til Oslo Kommune (tusenvis av arbeider) ligger allerede i en fuktig kjeller og råtner, og Oslo Nye Teater bør selges i følge pengemakta, for alt som ikke lønner seg er det bare å kvitte seg med. Det handler om å bruke pengene til noe nyttig, som f.eks å skrive en OL-søknad. Ja da, det er nyttig det. For den rød/grønne «stupide» regjeringen pøser penger ut på bøgda og ut av landet til «meningsløse» kulturprosjekter. For hvem faen bryr seg om at en vevemetode av samiske ullsjal dør ut? Og hvorfor skal «noen bakstekjerringer på Vestlandet» ha flere hundre tusen for å redde ei tradisjonslefse som ingen liker eller spiser lenger? Ja, lista av harde fakta er lang og lett å le av.

 Det er også lett å finne enkeltsaker om at sport ikke lønner seg.

En liten enkeltsak er restene etter OL på Lillehammer. Ja, tallenes tale om mangel på gjenbruk er også harde fakta. For hvorfor bygge en hoppbakke som bare står der, særlig om sommeren når ingen hopper på ski. Og hvorfor selges ikke Holmenkollen, for den lønner seg neppe? Der oppe går det så dårlig at man ser seg nødt til å arrangere konserter sommerstid. Men hva hjelper det når folk flest ikke kjenner sin besøkelsestid når selveste Rihanna trosser regn, vind og sno og inntar unnarennet i bare undertøyet? Og hvorfor i himmelens navn skal unge menn som sparker en ball rundt på en gressmatte tjene millioner i året når de stakkars folka som jobber i «viktige» sektorer som pleie og omsorg bare tjener en brøkdel av det? Det er HARDE FAKTA det!

Nei, kultur er unyttig. Vekk med den!

Men nå er det slik at kulturen har en egen evne til å finne den som vil ha den. Og ofte finner den også fram til de som ikke vil ha den, til og med til de som mener at de hater den. Det hender ofte når jeg tar med folk på teater at de sier: «Og jeg som trodde jeg ikke likte teater! Når kan vi gå igjen? Jeg trodde teater var noe sånne Jon Fosse-greier som jeg ikke ville skjønne en dritt av?!» Og det er også harde fakta og til manges fortvilelse at kunstfagene er de fagene som har hatt og har størst stabilitet når det gjelder søkere, for ikke å snakke om en sterk økning. Så ja, FrP, dere har helt rett, dette er krise, hele Norge kan ikke gå rundt å være skuespillere, det skulle tatt seg ut?

Om vi skal snakke litt om «myke fakta» så vil jeg nevne at kultur er også hvem vi er og hva vi vil fremstå som. I utlandet er vi for folk flest noen skigående oljebaroner, og det er ikke noe galt i det. Men når jeg sier Oslo til folk i Paris eller NYC begynner de å snakke om den nye operaen, dette «meningsløse unyttige pengesluket» som alle dømte nord og ned, men som i ettertid har vist seg som en formiddabel suksess, blitt et landemerke, og location for konserter og tv-sendinger. Ja, så hipp har den blitt at selv FrP søkte om å få ha valgvake der i 2009, men akk nei, av og til må man sette den kulturmarxistiske pumpsen ned! Det får da være grenser for snuopperasjon:)

Oscar Wilde skrev: «Han visste hva alt kostet, men ikke hva noe var verdt.»

Og det rare er at når sorg og katastrofer inntreffer så søker folket til kulturen. Da hentes dyr musikk og unyttig poesi fram og blir trøsteren i sorg og nød. Da møtes man med tente lys i dyre «pengesluk av noen unyttige» kulturhus. Selv kirken blir for den rene kulturfestivalen å regne i krisetider. For ikke å snakke om i julestria der de driver stor megabutikk for å spe på skrinn kollekt og sviktende publikumstall i mammons tegn.

Ja, det er lett å hente frem harde fakta for at kulturen ikke lønner seg, på samme måte som det er lett å finne harde fakta for det motsatte. Som f.eks når en rød/grønn finnansiert sykehusklovn får et lite barn til å smile på en kreftavdeling. Eller når en NAV-snylter av en skuespiller synger litt for de gamle og syke på et pleiehjem. Eller når hjemmehjelpen tar seg tid til å lese litt i avisen eller i en roman for en gammel mann som stort sett tilbringer døgnet alene. Eller når noen statsansatte tar med eldre damer i Botanisk Hage for å lukte på barndommens blomster og det fremkaller minner i en forvirret senil hjerne. Eller for å redde deler av kulturarven som stadig går tapt.

Men for all del, hvem vil ikke ha en luksusleilighet på Drammensveien? Ibsen hadde jo det, så nå er det fiffens tur. Og det er pengefiffen som styrer. Og nå kommer de dundrende. Det er nesten så man kan høre sjefsmafioso Frank Sinatra synge oppe i åsen: «Fly me to the moon, I wanna play among the stars!» Men i en litt mer rocka fremtidsvisjon heter det: «What goes up, must come down, spinning wheel is spinning round!»

(Ja, jeg vet at ikke hele fiffen bor oppe i åsen, så ingen grunn til å argumentere om det:)

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s