GUBBEGUFS

Bilde

Jeg sitter på et konditori rett under Strindbergs balkong på Drottninggatan i Stockholm.

Jeg får alltid den samme følelsen i denne gaten som jeg får i Via Gondotti i Roma når jeg sitter ved ærverdige El Greco, der store menn lesket strupene mellom dikterslagene. Det henger et gubbegufs igjen i slike gater. Den lumre kulda som henger igjen etter bitre diktermenn i flosshatt og vinterfrakk med sobelpels på kragen.

Forleden tok jeg turen opp alle trappene til Strindbergs asketiske leilighet i Det Blå Tårnet. En enkeltseng med en falmet laurbærkrans over, et tannglass på nattbordet. Og der ute på den lille balkongen lot han seg hylle av folket, en gammel hvithåret mann med tre ekteskap og et turbulent liv bak seg. Et liv som stort sett besto av angst for at penisen var for liten. Jeg sitter her og tenker; Små kjønnsorgan kan skape stor kunst…

Strindberg skrev: «Livet er kort, men det kan kjennes langt mens det pågår!» Jeg kjenner på gubbegufset. Det sniker seg langs veggene i de kalde høstgatene, finner bolig i lav sol ved et skittent vindu. Ja, livet er kort, og det kan kjennes langt. Men det er ikke forgjeves om det etterlater seg et gufs som andre kan la seg innspirere i. Takk gubben. Takk for gufset.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s