BEKJENNELSE VED FROKOST I EN FREMMED BY

Bilde

Jeg har tatt vare på ett eneste bilde av meg selv som barn.

Det er et falmet fargefoto, litt lurvete i kanten.

Og når jeg en sjelden gang tar fram dette bildet, som jeg nå gjør ved frokostbordet i en fremmed by

– når jeg sitter og ser, stirrer nøye på denne gutten med den rett klippede luggen, kortbukser og blå skjorte,

har jeg ikke ett eneste minne om at jeg har vært ham.

Så kanskje jeg aldri var det?

Og det eneste jeg ser når jeg stirrer i speilet,

er min far.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s