OM Å BY PÅ SEG SJÆL

Jeg liker folk som byr på seg sjæl, generøse folk som ikke er så nøye med å holde kortene så tett til brystet.

Mine beste venner er stort sett «store stykker Norge» eller folk som tar litt plass i sine respektive fedreland. Jeg liker at folk tar litt plass. Vi er her så kort, så hvorfor ikke. Hva er meningen med å gjøre seg selv så liten som mulig, gå stille gjennom alle dører? Nei, jeg sier som Karen Blixen, den gode gamle baronesse, «vi må forme livet, prege det, før det lukker seg igjen etter oss uten spor»

I starten på min karriere i «morrobransjen» les. kulturlivet, ble jeg SÅ glad når jeg fikk en ny jobb, en film eller teaterrolle eller en dramatikerkontrakt. Ja, jeg ble glad, og jeg viste det. Mye. Men da var det enkelte som begynte å hviske meg i øret: «Du må ikke gå rundt å vise at du er glad. Det tar seg ikke ut. Du må late som ingenting, jeg blir flau av deg!» Ok, man skal altså gå rundt å spille blasert i et yrke der de beste jobbene henger høyere enn høyt? Og når man endelig får en stor fisk på kroken så skal man bare late som ingen ting? Mumle ett eller annet om «tja, de ville jo ha meg, jeg eh, fatter ikke hvorfor det liksom?» Så slik gikk jeg rundt i 25 år og spilte blasert og uberørt når noe hyggelig kom i min vei. Gikk med så mye innestengt glede som jeg ikke kunne dele med noen. Vel, man kan bli nervevrak av mindre.

Ok, jeg skal ikke jamre om jantelov og de greiene der.

Du er ikke et offer med mindre du gjør deg selv til det. Men i Norge, kanskje i hele Skandinavia er det ikke edelt å vise glede på egne vegne. Du skal sitte pent på stolen, og når når noen sier noe fint til deg skal du bøye hodet ydmykt å si: Å, du er så søt. Og så skal du vifte det hele rødmende bort, mens du sitter der og kjenner på gledens vingeslag som slår i brystet. Men nå har jeg altså begynt å gi fanden i denslags. Jeg roser andre når det er grunn til det, (selv om andres suksess ofte kan være tung å fordøye:) og jeg roser meg selv. Sier til meg selv at, det der greide du jaggu bra, og jeg sier til andre, dæven så god du var nå! Så får det heller være at enkelte mener at «han der Henriksen har jo ingen hemninger, legger ut hver minste ting på Facebook og Twitter. Rollebilder av seg selv, he he og hø hø, ja har dere ikke sett det?» Og selv ligger de som gjedder i sivet i cyberspace og spaner på andre:) Og bare en sjelden gang kan de ikke dy seg og legger ut et rollefoto med billedtelksten: «Oj, her er visst et bilde av meg og Mikael Persbrant….» (det ligner ikke meg å legge ut sånne bilder asså, men denne gangen bare måtte jeg:) (blush)

Men altså, vi kulturfolk har en vare og selge. Og de sosiale nettstedene er jo gratis reklame for pokker. Så hvorfor legge ut bilder av bikkja, katta eller hagen og onga når du har en helt egen gratis desk der du kan være sjef og fronte det du driver med? Få folk til å komme, se, høre, kjøpe? Jeg sier det til mange av mine kunstnervenner som ikke er på nett. Det du lager nå er jo helt fantastisk, men du må markedsføre det! Men jeg har ikke penger til det, piper de. Hallo? Nei, sier de, det ligger ikke for meg å fremheve meg selv, drive med PR på den måten. Ok, tenker jeg, da får du vel bare sitte der med keramikken din, eller de flotte låtene dine som ingen kommer til å høre…

Jeg var i et selskap en gang, og da var det en kollega som sa litt nedlatende: «Men er det ikke selveste Facebookmannen?» Hva pokker skal det bety? spurte jeg. Om du synes at jeg er mye på Facebook og Twitter så er du vel like mye der selv? Jo da, svarte hun, men du mener jo mye om mangt da? sa hun. Ja, sa jeg, men det gjør jo du og, det er bare det at du går i gangene og gnåler om det? Eh…

Så ja, jeg liker folk som byr på seg sjæl, som deler sorger og gleder. Jeg mener, du trenger ikke legge ut hele sykejournalen din eller hvert minste lille bilde av barnebarnet ditt. Jeg har også grenser, tar ikke folk inn på soverommet eller forteller at jeg går igjennom en dyp depresjon og går på lykkepiller. (jeg mener ikke at det ikke skal være lov å være åpen om psykiske problemer) Men jeg deler mye, og jeg mener mye om mangt. Og ofte kommer faktisk folk bort og sier: Jeg elsker å følge deg på nettet! Takk, sier jeg, så hyggelig. Og da jeg skrev en bloggtekst om alkohol ble den delt så mange ganger at jeg trodde Mac’n min skulle ta fyr. Senere fikk jeg vite at den teksten faktisk blir brukt i den offentlige rusomsorgen. Tenk det. Så kjære venner, ha ei god helg. Og det er lov å være «et stort stykke Norge» om du føler for det. Gleden og sorgen går hånd i hånd her i livet. Og tiden går så fort. Det ville jo være forferdelig at om når vi kommer til våre dagers ende spør oss: Hvorfor våget jeg ikke å leve livet fullt og helt?  (altså livet er der ute i virkeligheten, ikke i cyberspace) Hvorfor delte jeg ikke egen glede?

Ps. Bildet over er et rollebilde av Claire Wikholm. Det har ingenting med denne teksten å gjøre, syntes bare det er et herlig livsbejaende fotografi av en av Sverigeste største scenekunstnere. Hepp, and happy day!

Bilde

Advertisements

5 kommentarer om “OM Å BY PÅ SEG SJÆL

  1. Flott Sven, skal trene på det å ta min plass når jeg føler for det. Helt enig med deg. Det burde vi alle. Du skal ikke sette ditt lys under en skjeppe sies det i Bibelen.

  2. «Skjul deg menneske, hedder det 11. bud, din sorg skal ikke sees, din glede skal ikke lyse».
    Johs Møllehave

    Mvh John-Tore

  3. Takk for påminnelsen! Hvorfor skal vi være så redd for hva andre tenker når vi har lyst å dele gleden!! Jeg skal ihvertfall prøve å bli bedre på dette. Igjen; takk for oppvekkeren!

  4. Helt enig, Sven – hvorfor underslå sine egne evner? Husker godt Zarah Leander sa til Birgit Svensson i «Stjerne mot Stjerne» for de mange herrens år siden: «Jag har ALDRIG satt mitt ljus under någon skjeppa!»

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s