HUS KAN IKKE SKRIVE

Bilde

Hus kan ikke skrive, skrev bl.a Liv Aakvik før Dramatikkens Hus åpnet. Hun har helt rett. Hus kan ikke skrive, det er det forfatterne som kan. Som dramatiker med en viss fartstid føler jeg et sterkt ubehag ved at det skal bygges et hus «rundt» mitt yrke som ligner på et hvilket teater som helst. Der brorparten av pengene går til å administrere, der forfatterne er de som må gå stillest i dørene for ikke å fornærme styre og stell. Dramatikkens Hus skulle jo bli nettopp det motsatte. Det skulle ikke være nok en brannmur å forsere, nok en postkasse og vente ved. Det skulle være et åpent kreativt hus for mening og tekst, et fristed for oss som lever av å skrive, og for førstegangsfødende som går svanger med sitt første tekstbarn. Nå leser jeg en artikkel på scenekunst.no om nettopp dette. Og jeg har selv lurt i løpet av sommeren; hvorfor ble det så stille?

Vel, jeg tror ikke på hus. Jeg tror ikke på livredningsforsøk for ny tekst.

Jeg tror på iherdig jobbing ved skrivebordet i eget lønnkammer. Men jeg tror på et kraftsenter der skrivende folk og andre kunstnere møtes. Der man kan debattere og knalle i hop, krangle og bli venner igjen. Hyle og skrike litt slik man ikke kan under gullbuen i de mer etablerte konforme teaterhus. Så hva har dette nye huset for scenetekst blitt? Ok, nå er to nye tekstutviklere ansatt. Jeg kjenner dem begge, så jeg skal ikke komme med noen spådommer om hva de kommer til å få til. De er dyktige mennesker begge to, for all del. Men jeg sier det rett ut, Dramatikkens Hus er og skal være et hus for oss som skriver, ikke for noe andre! Og når jeg kommer dit vil jeg bli tatt på alvor. Jeg vil ikke henvises til «ta en kølapp og sett deg ned og vent til vi roper opp navnet ditt!» Jeg vil bli møtt med respekt, åpne øyne og ører! For kanskje, jeg sier kanskje, er det teksten jeg sitter med i veska mens jeg venter, en tekst som vil stå seg om hundre år? For det er det som er så skjørt med yrket dramatiker, du vet ikke om du skriver på en fiasko eller en klassiker, og du vet ikke engang om det du skriver på kommer så langt som til en oppførelse. Derfor er det viktig at dette huset (som i seg selv ikke kan skrive) blir styrt av skrivende folk, yrkesmennesker som vet litt om det å være forfatter. Ikke bare av folk som jager etter stillinger i maktpyramiden i norsk teater.

Ja, nå har jeg sagt det! Og jeg tør å si det fordi jeg for øyeblikket er så heldig at jeg ikke er avhengig av et hus for å kunne skrive eller bli oppført. Men det finnes mange folk der ute som er det. Og derfor bør man straks ansette en kunstnerisk leder som har makt over tømmene, som ikke skal overprøves av et styre som får noia om det går en kule varmt og tematikkene blir litt ubehagelige. Så enn så lenge får nå huset bare stå der. Takk for oppmerksomheten.

En kommentar om “HUS KAN IKKE SKRIVE

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s