VI, DE KRENKEDE

Krenket er et gammelt ord, i slekt med makt og ære.

I disse dager kan det ofte virke som at ordene «jeg er krenket» er det første mange griper til når de blir presset eller utfordret. Jeg tenker på en bok som heter «Livets Søstre» der skuespillerne Liv Ullmann, Ghita Nörby og Bibbi Andersson setter hverandre i stevne til en «ærlig» dybdesamtale i Skagen Danmark. Liv Ullman sier: «Jeg har alltid vært redd for deg Bibbi, du har vært så unødvendig stygg mot meg, sagt de mest forferdelige ting!» Bibbi Andersson svarer: «Det som feiler deg Liv er at istedet for å høre på hva jeg faktisk sier, så velger du minste motstands vei, du velger å bli fornærmet og krenket. Og dermed går du glipp av nyansene i det jeg sier, at det ligger en dyp kjærlighet i bunnen for det krasse jeg av og til sier…»

Vi som jobber i teaterbransjen er vant til krass kritikk, fra pressen, men mest i arbeidsprosessen. «Nei Henriksen, ikke stå der og skap deg, det der er ikke godt nok!» Eller «Gjesp, det der har vi sett før, kan vi få se noe nytt snart? Har du stagnert, sluttet å utvikle deg?» Og ja, det gjør vondt, det er smertefullt, og jeg har valgt å bli krenket mange ganger, sittet på kafé med velvalgt publikum og grått mine såre og krenkede krokodilletårer.

Men man vokser ikke av å la seg krenke, man blir ikke klokere av falske selvmedlidende tårer. Etter som årene går har jeg blitt mer sinna, og mindre krenket. Mer ivrig etter å bli bedre, mindre ivrig etter å sette bjelle på andres katt, skaffe meg en synder for å flytte fokus vekk fra min egen utilstrekkelighet, Nei, jeg er ikke perfekt, men jeg er underveis.

Ingen steder blir mennesker mer krenket enn i spørsmål om gudstro og religion. Og ingen steder er hevnen mer blodtørstig. Tråkker du på min profet, så tramper jeg på din Jesus. Tegner du en karikatur av min hellighet, tegner ham som en gris med snurr på halen, så brenner jeg ditt flagg, knuser dine krusefiks. No mercy! Og i slike spørsmål har den krenkede alltid rett, og krenkeren forstår ikke hvorfor den andre part er krenket. Såpass må man ta tåle, Herre fred!  Jeg vokste opp i et strengt og kristenfundamentalistisk hjem, en boble av sementerte meninger der ingen lot seg rikke en centimeter, så jeg vet hvordan mekanismene virker. Og det er en grunn til at enkelte familier har to temaer som tabu ved middagsbordet: politikk og religion. Det blir bare ufred av det. Og noen kan bli krenket.

Men for all del, å være krenket kan være en fin status. Man får masse sympati. Man får oppmerksomhet. Men man kommer seg ikke av flekken. Derfor liker jeg folk som er personelige kristne, som har sin helt egen private Jesus. Sånne blide piker i blå skigensere med en liten brosje på blusen eller gutter med lys lugg og tro på framtiden i blått blikk. Folk som tror de skal komme til himmelen å gå sammen med Jesus på gater av gull. Akkurat passe nøkternt og teatralt (og en smule creepy) for min smak. For jeg synes ikke folk med gudstro skal rope så høyt om den. Kan de ikke bare elske sin Gud i fred og ro, og la oss andre få slippe å høre alt vaset om at folk ikke får lov å elske den man vil, at kvinner ikke skal gjøre ditt eller datt? Eller at man skal løpe rundt i gatene og brenne flagg og sprenge seg selv og andre i luften? Ikke lage så jævla mye rabalder av gudsgreia si? Men kan kan jo ikke be en kristen eller en muslim om å ta seg sammen, klappe igjen og roe seg ned litt. Man kunne jo komme i skade for å krenke dem? Og da får de vann på mølla, løper til avisene. For er det noe avisene elsker i disse dager, så er det folk som føler seg krenket. Og det er jo ingen «god nyhet» at en prest og en mullah går hånd i hånd inn i en kirke og gjennomfører en begravelse. En god nyhet er det først om en bombe går av, byen brenner og folket løper rundt på torvet og roper: JEG ER KRENKET!

For i verden i dag handler det om å kun å ha fokus på det negative. Og sånn sett er det en bra ting.

Da er det større sjanser for at man kan bli krenket.

.Bilde

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s