DERFOR OG SLIK

  Pressen er for tiden forelsket i to ord. DERFOR og SLIK.

Avisenes forsider skriker mot oss. DERFOR GRÅTER DRONNING SONJA! og SLIK BLIR HØSTEN DIN!!!

Jeg vet ikke hvorfor, men «derfor» og «slik» går igjen nesten hver eneste dag. Og bak overskriftene finner du en liten delikatesse av en nyhet, en abort eller et langtidsvarsel som sjelden medfører riktighet. Denne fortettede og fordummende måten å servere nyheter på kan selvfølgelig handle om trangen til raske og enkle svar. I disse dager trenger vi ikke lagre informasjon i hjernen lenger, den er bare et tastetrykk unna. Så kanskje pressens invitasjoner om DERFOR og SLIK appelerer til leserne, men ikke for eget vedkommende. Jeg vil ikke ha enkle og raske svar. Jeg vil ha lange ressonementer, lange tanker, veloverveide og grundige konklusjoner, ikke kortreiste tanker og kjapp kjapp journalistikk.

Jeg vil heller ikke ha DETTE ER DE SNIKENDE DEMENSSYMPTOMENE DU IKKE MERKER FØR DET ER FOR SENT! til morgenkaffen, Om jeg er dement vil jeg helst ikke vite det. Og om sykdommen kommer snikende uten at jeg merker det, hva faen skal jeg med en slik overskrift? Og DERFOR gråter dronningen, vel, jeg er ikke så opptatt av det, men et menneske som har blitt 75 år gråter vel en skvett av og til? Men det er sikkert ikke lett å være avis i et lite land der det ikke skjer så mye. For det meste i dette lille landet er jo ikke nyheter. Det meste er antakelser, eller pressens tolkning av små uviktige ting. En liten fjær blir til ti høns, og så jakter alle på hønsene selv om det er dem selv som har lagt egget.

Så i det siste har jeg stengt av for norske mediers inntrenging i livet mitt. Jeg kjøper ikke Dagbladet for å få vite at Tone Damlie Aaberge er såret fordi noen har gjort narr av blogginnlegget hennes der hun promoterer kompisen sin som er så «råsuper-fantastisk-gude-bra» til å nappe og forme øyebrynene hennes, eller VG for å få vite at Trond Giske har røkt sigar på et nachtspiel etter Amanda utdelingen i Haugesund. Jeg går til aviser og fjernsyn for å bli litt klokere, lære, forstå, man akk.

Hjemmefra fikk jeg tidlig lære at man måtte lese aviser, høre nyheter, holde seg informert om hva som rører seg ute i verden. Og det har jeg vært lydig sønn og gjort i mange tiår. Men nå føler jeg at hjernen er i ferd med å koke over og renne utover skjortesnippen hver gang jeg åpner en avis eller ser nyheter på fjernsyn. Selvopptatt navlebeskuende sutring, et medielandskap som elsker seg selv til det pinlige, som kjører snapp snapp utenriksnyheter fra hele verden på 60 sekunder, mens resten er kverning og oppgulp av «viktige» norske saker i loop. Og som om ikke det er nok så skal en eller annen fjott av en kommentator fortelle oss «hva som egentlig har skjedd» Det er til å bli sprø av. Jeg tenker, kan ikke media bare fortelle oss nyhetene og ikke hva de mener om dem? Eller har evnen til å tenke selv gått av moten?

Men man kan selvfølgelig stenge av. Slå av all den meningsløse støyen.

Og det har jeg gjort. Nå ser jeg tv på nett. Jeg klikker meg bare inn på de programmene jeg vil se. Og jeg leser nyhetssaker på nettet også. Derfor gidder jeg ikke å klikke inn på saker om Linnie Meister nye liv, eller Tone Damlie Aabergenytt selv om man må skrolle seg ganske langt ned for å komme til saker som er virkelige nyheter. Men for all del, godbitene finnes. Her forleden kom jeg over denne overskriften: KOKK KOKTE KONA!!! Det er jo det rene fonetiske festbordet for et skrivende menneske. Det er nesten: NAKEN GREVE JAGER NEGER MED ØKS! Men bare nesten. For hvor er viddet blitt av, hvor er alle de gode pennene vi hadde før? De som nailet et menneske i portrettintervjuer? Som skrev reportasjoer som fikk tårene til å sildre? De virkelige ordets håndtverkere? Hvor ble det av alle disse?

Så til slutt, en konklusjon på hvorfor løssalget av papiraviser stuper:  SLIK kjører du avissalget  i grøfta, og DERFOR gidder ikke folk lese den dritten mer. Men for all del, det er gullkorn og bra tekster i de fleste aviser, men innpakningspapiret stinker. Og desken er på vakt 24/7 og sovner aldri på nattevakt. Og noen sider er alltid blanke og klare for påkommende tilfeller. Man vet aldri. Når som helst kan en katastrofe inntreffe. Tenk om Linnie Meister vrikker ankelin i «Skal vi danse?» og avisa ikke har plass. Om så skjer, så får heller intervjuet med fredsprisvinneren vente. Nobelprisvinnere er det så mange av, men det er jo bare én Linnie.

DERFOR VRIKKET LINNIE ANKELEN!!! Side 2.3.44.45.46. og 47.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s