CUPCAKE GENERASJON FLINK

Jeg sitter på kafé, sitter tett ved to unge kvinner med hvert sitt spebarn hengene i puppen.

Slurp og gulp, helt ok, de små ungene må ha mat. De to sitter og småpludrer om livene sine, om alt som plutselig er blitt anneledes, litt om avføring og ammetider, klesvask og fedrene til de håpefulle. Begge er flinke menn som tar ansvar, som baker brød, rydder, triller, vasker opp, tar fedrepermisjon, ja det er liksom ikke måte på. Og jeg faller i tanker over kaffekoppen, tenker tilbake til egen mor, egen barndom, da mor og nabokjerringene ikke gikk av veien verken for sigaretter eller en gin tonic i solveggen. Jeg fikk ikke pupp. I mine spede barneår var det morsmelkerstatning. En grusom og hard start på livet, men her sitter jeg og blogger, en livsglad, frisk og sunn 57-åring i min beste alder.

For ingenting var farlig før. Ungene kom tett som haggel, det var ingen kjære mor. Og middag var det så som så med. Og en mann skulle ha seg frabedt å tøtche en barnevogn, du skulle vel tatt seg ut å bli sett trillende som ei annen kjerring i nabolaget? Far var på arbeid, og mor stelte hjemme. Ja, jeg faller i tanker her jeg sitter på en kafé i Gamlebyen i Fredrikstad, tenker på alt som er vunnet, alt som er gått tapt. Det som er vunnet er valgfrihet for mødre, plikter og valg for fedre. Moderne mennesker gitt fordeler av moderne politikere som går foran og lever slik de lærer til stor støy fra enkelte konservative fløyer i det «moderne» Norge anno 2012.

Og jeg hører disse to unge kvinnene ved nabobordet.

De er så unge, de ser så slitne ut, har så mange krav på seg for å fylle rollen som gode mødre, får så mange råd. Og jeg får lyst til å si høyt i rommet der en av dem sitter med en kake hevet i luften: Slapp av, det går bra. Folk får barn i en ørken, på jordgulv, i slummen verden over. Du er bra, du er god nok, du gjør ikke feil.

«Jeg har så dårlig samvittighet» sier den ene «for at jeg pumper meg for å gå på kino» Hun sukker.

Jeg tenker, ta det med ro, et lite barn på tre måneder vet ikke at du er du. Far er hjemme. Eller noen andre. Men jeg ser på de to askegrå mødrene som sitter på kafé og kjenner på min egen status som barnløs og tenker at jeg kunne vært bestefar til disse to klumpene som gulper og raper i ettermiddagssola som strømmer inn gjennom vinduet. Jeg bøyer meg fram og smiler til dem, de ser engestelig på meg, som løvinner som værer i luften etter fare.

Og noe om selve livet, redsel og ensomhet synker et sted dypt inne i meg.

Mor og barn er et hellig rom som ikke kan fattes av andre enn de som er i det. Og slik skal det kanskje være. Men slapp av, det går bra. Om noen tiår sitter dere som eldre kvinner ved et nabobord og ser unge kvinner med spebarn ved puppen, og dere vil tenke, ta det med ro, ikke styr, det går bra. Og dere vil tenke på ungene deres som nå er voksne, og vil spørre dere selv, hvorfor nøt jeg ikke livet som småbarnsmor bedre? Hvorfor hørte jeg på alle de tusen rådene? Hvorfor lot jeg alle fortelle meg hva jeg skulle gjøre eller ikke gjøre? Hvorfor var jeg så opptatt av å være så flink?

Å få unger er en utmattende affære. Du trenger ikke bedrive VM i cupakes eller ha huset plettfritt til enhver tid. La det seile, la det ligge. Vi som vokste opp i den upedagogiske steinalderen overlevde, det ble folk av oss også. Og det var lenge før cupcaksene kom til Norge og papirbleier var oppfunnet. Og vi måtte drikke tran i svære slurker, og torskehoder, sild og andre grusomme greier måtte spises opp ved bodet mens de sultne barna i Biafra tok fra oss nattesøvnen. og om vi ikke gjorde som mamma sa ville den stygge mannen komme å ta oss.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s