VISE MENN FISKER IKKE HER.

Du sier at du kjenner meg, at det er du som kjenner meg aller best.

Jeg vet hvem du er, sier du, ikke skap deg. Jeg vet hvordan du egentlig er, så bare pass deg!

Du ser på meg over bordet med vennskapelige privilegier jeg ikke har gitt deg.

Tramper inn i mitt innerste rom, tar for deg av alt som er mitt.

Vi sitter ved bordet, klinker glass, ser på hverandre med det store nådeløse venneblikket.

Vi forestiller oss ikke. Ja, du kjenner meg best, men du vet ikke hvem jeg er.

Du kaller alt det som har vært for evige sannheter.

Hvem bryr seg om sanhhet? Og forandres ikke sannheten seg? Lar den seg ikke tilpasse?

Jeg setter glasset tungt på duken, stetten knekker. Vinen skvalper over. Lager flekker.

Jeg tenker på blod, på store giftige orientvalmuer med mørke øyne.

Ja, du vet vel hvem jeg egentlig er, ja, du har kjent meg lengst, du sannhetens profet.

Jeg bøyer meg over bordet, spør: Og hvem i helvete er du?

Sven Henriksen 2012

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s