HAR VI MISTET VÅRT GODE HUMØR?

Jeg har en teori på at det skjer noe viktig i Norge for tiden. Vi gjennomgår store forandringer, er i ferd med å tilpasse oss resten av verden. Nei, jeg snakker ikke om EU, jeg mener en global virkelighet. Siden jeg har levd en stund tar jeg meg den frihet å være så frekk å si at alt var ikke bedre før.

Alt var mye vanskeligere før.

Vi var fattigere, ting tok lenger tid, busssen gikk ikke så ofte, vi måtte skrive våre små beskjeder til verden på et papir, putte dem i konvolutter, klistre på et frimerke og så gå til en postkasse for å sende dem. Og om vi ikke rakk å handle brød og melk før klokken ett på lørdag, så hadde man ikke brød eller melk før mandag morgen. Slik var  livet. En annen kuriositet fra way back er at fra fredag ettermiddag og fram til mandag morgen var det forbudt ved lov å selge kondomer. Noen kunne få umoralske anfektelser:) Vi hadde ikke mobiltelefoner heller. Om du ikke var hjemme og tok telefonen fikk folk ikke tak i deg. Tilgjengelighet var ikke oppfunnet. Enten var du hjemme eller så var du ikke hjemme. Og om du skulle en tur ut på byen måtte man bare håpe på at man traff kjente. Og ikke kunne vi ringe for å fortelle at vi satt på bussen på vei hjem, og var det noe vi skulle handle i butikken på hjørnet? Gud bedre så isolerte og ensomme vi må ha vært.

Jeg husker da jeg fikk min første mobil. Det var en lekker Nokia på størrelse med en pariserloff. Men jeg følte meg som et meget moderne menneske. Og nå har jeg Macbook, stasjonær Mac hjemme, iPad og iPhone. Jeg har en i-sky over hodet der jeg kan hente ting ned fra, jeg har en box der jeg kan droppe ting i, jeg har all verdens musikk i baklomma, kan se tv på fem ulike skjermer til enhver tid, jeg har tilgang til all verdens aviser (unntatt Fævennen) selv når jeg sitter på en fjelltopp. Og jeg kan chatte med venner over hele verden på Facebook, og ved hjelp av 140 tegn kan jeg delta i debatten på Twitter med gutta boys og jentene girls. Hele verden ligger for mine føtter. Nei, ingenting kan ha vært bedre før!

Men jeg tenker, hvor ble alle de vakre drømmene om fremtiden av? Hvorfor er vi ikke lykkelige? Vi går hele tiden med en følelse av at det er noe vi har krav på som vi ikke har fått. Ja, hvorfor er vi så misfornøyde? Har vi rett og slett mistet vårt gode humør? Vi som en gang var havfolket, sjømenn og bønder? Noen hardhauser som stirret mørketida i kvitøyet, men som nå bukker under bare det regner fem dager i strekk? Vi er fem millioner mennesker i et lite land i en avkrok av verden som trakk lykkeloddet. Ok, noen av oss er fattige, og noen sliter, men stort sett er det bra. Jeg har opplved å være ganske alvorlig syk, og jeg ble tatt vare på. Jeg fikk hjelp. Så det siste jeg vil gjøre er å klage på verdens beste helsevesen. Men selv om vi har det så bra i dette landet er det legitimt å klage på det vi ikke har, rope opp om alt det som ikke fungerer. Mitt eget liv falt på plass da jeg plutselig forsto at det handler om å fokusere på det man faktisk har og ikke det man ikke har.

Men vi kan takke oss selv. Vi har fostret en generasjon av politikere som ikke tør trå feil. Vi og pressen jakter på de folkevalgte 24/7, så i redsel for å gjøre feil er det bedre å ikke gjøre noe som helst. Under Skavlan i går mens Liv Signe Navarsete var gjest i studio skrev en «venn»  på Facebook: «Naverste er ei drittkjerring, en totalt ubrukelig statsråd, få den kjerringa vekk!» Akk, noen ganger kan man få følelsen av at Norge styres fra sofakroken der det sitter fem millioner besserwissere som vet hvordan ting skal være. Humørløse bortskjemte mennesker som lekker gift og dritt fra fingertuppene uten at ordene har vært innom hjernen.

Men når det er sagt. Jeg tror vi er i endring. Mange har begynt å være mer positive. Stadig fler ser «bak» nyhetene, ser mennesker, individer og enkeltskjebner. Stadig fler går ut og forvarer de som utsettes for urettferdighet. Jeg har selv vært negativ i mange år. Vært sur og bortskjemt, tenkt stakkars meg, jeg får ikke det jeg har krav på. Men som jeg sier, når jeg begynte å titte nærmere på det jeg har, og ikke hyle opp om det jeg ikke har ble alt så meget bedre. Og gode ting begynte å komme min vei samtidig med at jeg fikk mitt gode humør tilbake. For vi sitter på toppen av ei kremkake de fleste av oss, er forspiste og velfødde.

Kanskje derfor mange av oss er så sure?  Så et hjerte til dere i dag folkens. Det er lørdag, det er sprutregn her jeg sitter, men livet smiler. Det er jo for fanden nå vi lever, er det ikke det? Du er skipper, og styrer skuta. Og om en stund er seliasen over,og da er alt for sent. Jeg sier som salig Ibsen: «Kan hende jeg seiler min skute på grunn, men dog er det da deilig at seile!»

Advertisements

3 kommentarer om “HAR VI MISTET VÅRT GODE HUMØR?

  1. Syntes dine refleksjoner over samfunnet er meget beskrivende for dagens situasjon. Kanskje ikke enig i alt, men rett i mye. Det er vel til tross våre foreldre og «vi» selv som har misforstått hva ekte verdier betyr, og kanskje dyrket feil verdinormer. Materialisme har og betyr mye i dagens velferd-Norge. Har selv hatt mine A-HA opplevelser, men synd at man må få avstand til samfunnet for å se de reelle verdiene i livet.

  2. Helt sant! Fantastisk godt skrevet! Slik har faktisk verden blitt! Tror også at vi må nærme oss mer naturen igjen jeg..! Få bakkekontakt! Være fornøyd med den lille tingen i hverdagen! Være sammen med mennesker, være positive mot hverandre! Tenk å sitte midt i en vakker blomstereng om sommeren og høre på biene og stillheten! det er lykke det!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s