Jeg visste ikke at det jeg skrev her om dagen skulle vekke slik harme.
At så mange skulle peke på meg der jeg satt høyt oppe på min «moralske pidestall» og ville utløse hatmeldinger. Men nå vet jeg. Og noen av motsvarene viser at det jeg skrev er mer enn relevant. Ok, bloggen var skrevet som en spissformulering, og av og til må man sette seg på en moralsk pidestall, provosere for å vekke folk opp til debatt.
Men bildet er aldri svart/hvitt i virkelighetens verden. Vi er ikke fem millioner oljebaroner, og ja, det er mange som sliter i dette landet, både sjelelig og økonomisk. Men i det store og det hele klarer vi oss bedre enn folk mange andre steder i verden. Mitt poeng er at omtanke, empati og solidaritet med de svake, de som ligger nede medfører ingen økonomiske omkostninger. Det var hovedbudskapet i mitt noe krasse innlegg, ikke verre enn som så.
Så får det heller være at folk føler seg stigmatisert, skåret over en kam og at jeg bedriver hersketeknikk. Vel, for å si det slik, jeg tok i bruk de samme metoder som alle gjør for å få gjennomslag for sine argumenter, jeg snakket skarpere og mer upresist enn nødvendig. Men jeg skriver f. eks ikke «la disse snylterne som sitter i våre parker og driter sulte ihjel, jeg kunne ikke bry meg mindre!» Jeg skriver heller ikke «din jævla høyreviridde freak som ikke skjønner bæret av hva du snakker om!» Det jeg sa var bare: Våkn opp! På samme måte som enkelte (legg merke til ordet «enkelte») gjør når dere skriver «VÅKN OPP! Disse stupide sosialistene raserer landet!» Så, vi er like gode du og jeg, vi spissformulerer fra våre respektive pidestaller.
Nok om det.
Ok, når man stikker hodet ut kan man få det kappet av. Det er en del av leken. Men å true er noe helt annet. Om du truer meg undergraver du det demokratiet du selv forfekter. For uansett hva du lirer av deg, ville jeg aldri komme til å true deg tilbake. Det strider med mitt menneskesyn, og det strider mot våre kristne grunnverdier. En kristendom mange er livredde for at skal pulveriseres i dette landet, men som surfer elegant forbi det som heter nestekjærlighet, omtanke, det å dele med seg.
Selvfølgelig kunne jeg blogge om cupcakes, dietter og andre viktige ting. Men jeg blogger om det jeg gjør fordi jeg tror på noe, tror at verden kan bli et bedre sted å leve i for oss alle. Men hat skremmer meg. Og jeg liker ikke å bli truet. Men jeg vet, og historien vet, at det som i begynnelsen ser ut som løgn adopteres etterhvert som tiden går som selvfølgelige sannheter. Dette argumentet bruker vi for alt det er verdt i alle leire. Og som jeg utrykkelig skrev i min forrige bloggpost, det skal heller ikke være fri flyt for hva det skal være til dette landet. Det er det ingen som mener.
Men beklager om jeg fornærmet noen av dere. Det var faktisk meningen.
Jeg leste ditt innlegg og roste deg i sky for det,
for det er nemmelig de som følte seg truffet som burde føle seg truffet, om du skjønner hva jeg mener?
de som ikke klarer å se hvor godt vi har det, og som heller ikke forsto at for å faktisk få noen til å legge merke til at det er fler rundt seg enn bare seg selv, så må man sette ting litt på spissen,
du klarte jo å få skapt blest rundt det,
jeg gikk så langt som å foreslå på min facebookside da jeg postet linken din, at dette innlegget faktisk burde vært i pensum på skoler i den alderen de verste fordommene dannes og leves ut i fullt, samt på pauserommet på de fleste arbeidsplasser,
når man igjennom til 2 av 10 så er det bedre enn ingenting, stå på du !! 🙂
Du er helt herlig
Du skriver slik jeg tenker, det liker jeg!