HVEM FAEN TROR DU AT DU ER LIKSOM?

Å blogge er en rar ting. I begynnelsen tenkte jeg, hvem driver med sånt?

Nå har jeg blogget i et par år, og har forstått et par ting om fenomenet. Regel nummer 1: Styr unna kommentarfeltet på dårlige dager. Regel nummer 2: Ikke forvent at alle kan lese. Regel nummer 3: Vær forberedt på at uansett hva du skriver vil noen bli fornærmet, sinte eller rasende. Og noen kan også komme til å true deg.

Da jeg begynte å blogge tenkte jeg at mitt eget liv ikke var særlig godt stoff for daglige tekster. Jeg er en helt vanlig mann som henger i stroppen 24/7, ok, via yrket mitt som dramatiker og skuespiller er jeg mer eller mindre synlig av og til, men jeg er ikke på A-listen av kjendiser, og ikke vil jeg være det heller. Men jeg begynte altså med denne bloggen, og her sitter jeg igjen og skriver til dere fra et hotellrom i nordlige deler av Norge.

Som blogger er det tre temaer du må passe seg for: Småbarnsfamiliers oppførsel i det offentlige rom, rasisme og romfolket. Skriver du om uhøflige unger får du så hatten passer av foreldrene som nettopp har satt en nytt vidunder til verden, et himmelsendt individ som får Jesus til å bli en ynkelig statist i bibelhistorien. Småbarnsforeldre er hellige, perfekte og du må ikke finne på å pirke såvidt borti dem før de eksploderer. Vel, jeg stanser her, men det er faltisk ingen som truer disse folka til å føde unger, det er selvvalgt. Så til rasisme. Om du skriver så mye som et positivt ord om innvandring til Norge kaster det anonyme hylekoret seg over deg på nettet. De som sitter klar og scanner blogger og avistekster for ord som – muslim, asylsøker eller innvandring. Og da hagler det av påstander at du er Quisling, landssviker og en jævla idiot som kjører ditt eget land på rævva. Og romfolket, vel, sist jeg skrev om romfolket fikk jeg over 300 kommentarer, de fleste negative og en åpenbar og ganske ekkel trussel.

Så hva er det igjen å blogge om?

Om jeg skriver om alle reisene mine får jeg høre at jeg er en priviligert bortskjemt fjolle som burde holde meg for god til å bruke pengene på dyre flybilletter og heller gi pengene mine til de stakkars rumenske tiggerne som jeg er så frenetiske opptatt av! Og hvem faen tror jeg at jeg er som ikke skjønner at alle ikke kan sitte på fortauskafé og meske meg med franske oster og dyr kaffe??? Så av og til tenker jeg at nå skal jeg gå litt smalt og skrive om ny norsk dramatikk og dens levekår i norsk teater, men da får jeg høre at jeg er en selvopptatt snylter som har et sugerør rett inn i statskassen, og hvem pokker bryr seg om mine skriblerier liksom?

Det er bare når jeg skriver sånne triste melankolske tekster om høst og regn, der jeg går i den trygge høstfrakken og hører løvet som knaser rundt anklene, når jeg fråtser i klisjeer og adjektiver at det er dørgende stille fra røkla på nettet. Ja, det er da jeg inkasserer hjerter og smiletegn, og at folk skriver at jeg har gjort dagen deres lysere. Men når jeg skriver om et dødt barn i ruinene i Syria neste dag er alle rasende igjen. For hva kan vi gjøre med det der liksom? Og hvorfor skjærer du alle over én kam som egoistiske oljebaroner som bare tenker på seg selv? Og hva i helvete vet du om «folk flest» der du sitter på din skyehøye finkulturelle pidestall og ser ned på alle de andre idiotene? At de nettopp har skåret meg og hele kultursektoren over én kam som snyltere og selvopptatte slabbedasker har de helt glemt i farta.

Men for all del, det er hyggelig å bli lest, det er derfor jeg skriver.

Og det er ris og ros, og mange tankevekkende tilbakemeldiger. Her om dagen var det en venn som skrev: Det som er lite for deg er kanskje veldig stort for andre! Den tok jeg til meg. Og her er en annen som jeg regner som en pen fjær i selvoptatthetshatten: Fortsett med skrivingen Sven, du er en vekker for mange av oss, selv om du er jævla irriterende!

Men jeg vet jo at alle leser tekster med ulike briller på. Dette er et eksempel jeg så på Facebook i dag: Det er ikke så vanskelig å skjønne hvem som er skurken her, bortsett fra alle disse som ser alt med Palestina-briller på! Og da må man jo straks svare: Sier en med Israel-briller på nesetippen sin?  Har ikke hørt noe fra den fyren ennå. Men jeg skal ikke gjøre meg selv viktigere enn jeg er, jeg er en liten blogg i en større sammenheng. Jeg er ikke som disse fotballfruene eller de rosa fjollebloggerne som trekker 100 000 lesere i døgnet, men jeg har vært oppe i 10-20 tusen på de beste dagene, så jeg er mer enn fornøyd. Og det uten å legge ut en eneste oppskrift på cupcakes!!!!

Advertisements

5 kommentarer om “HVEM FAEN TROR DU AT DU ER LIKSOM?

  1. Skal man tilpasse bloggingen for å få ros og ikke ris så kan man bare slutte å blogge 🙂 Det er alltid noen som blir tråkket på tærne uansett så da er det bedre å bare være seg selv.. i bloggverden og i den virkelige verden 🙂

  2. Hva hadde verden vært uten kverulanter, bloggtroll, selvopptatte småbarns-familier, fotballfruer, moralister, religiøse fanatikere eller politikere? Kjedelig!
    Folk med egne meninger, som deg, må bli hørt for at verden skal bli bedre. Selv om de ikke alltid er rasjonelle eller velmente.
    Men hvem kan egentlig definere hva som er rasjonelle tanker?
    Stå på, å starte en diskusjon er stort sett bare positivt.

    Bare ikke noe nedsettende om cupcakes takk! 😉

  3. hei du!
    hva med reklame? jeg sitter her og undrer, er det sånn at det er ok å legge reklame på bloggen for å tjene penger? har lenge tenkt at nei, fordi det jeg skriver om er såpass av typen privat og typ selvutvikling/ dagboklignende/ blæææ innlegg at reklame ikke ville egne seg videre, and then again(…) money.. really? er det verdt det, er det sånn at en burde ta standpunkt. Blir det event sånn at en brått begynner å tenke markedsvennlig, få lesere og tjen spenn om en legger til reklame? hm… å syns du?
    liker bloggen din by the way og reklamerer (!) for den på siden min under linken «sharing greatness» oppe til venstre. Om du vil titte innom så er du hjertelig velkommen:) ha en god dag

  4. Hyggelig å ha blit kjent med bloggen din, Sven! Godt språk og gode kommentarer fra en person som ser ut til å se at alt i verden er ikke svart/hvit. Keep up the good work!

  5. Det jeg lurer på, er hvor alt dette raseriet kommer fra? Vi som lever i verdens beste og rikeste land, utrolig godt skjermet fra verdens ondskap, hvorfor er det noen av oss som er så utrolig sinte? Er det uttrykk for en sosial uro? Eller er det en liten gjeng døgenikter hvis liv består av å heve trygd og klage i kommentarfelt? Sier det noe om oss mennesker, eller oss nordmenn, at vi gir slikt uttrykk for raseri? Og hvorfor er det så mange av disse som ikke staver riktig? Dessverre blir mange interessante diskusjoner på nett helt ødelagt av trollene som kommer med sitt hat. Hva gjør de selv hver dag, for å gjøre verden til et hyggeligere sted?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s