A CHRISTMAS FØKKINGS CAROL?

Vi snakket om det i kantina i dag, om det med julegaver.

Om det å gi hverandre masse dyr dritt som ingen trenger, om unger som klikker om de ikke får iPhone 5 i riktig farge. Om denne velstanden som vokser seg til vulgære høyder. Vel, nå skal jeg legge til før du begynner å hisse deg opp, ja, det er fattige i Norge som ikke har råd til å fråtse, som ikke kan gi ungene sine alt det de peker på til jul. Men disse sliter også på grunn av at andres velstand er målestokk for hva som er julelykke i de tusen hjem. Det at vi som har råd til det handler over alle støvleskaft gjør deres fattigdom enda mer ynkelig, nedverdigende og synlig.

Og i de siste dagene når skrekkbildene fra Midt-Østen har flimret over flatskjermene.

Når små barn er sprengt i stykker av bomber og raketter som har slått ned i boligområdene får dombjellene en litt annen klang i vårt indre. For barn er den siste ukrenkelige tingen vi har i våre deler av verden. Synet av små døde barn er mer enn vi kan bære. Mange har lagt ut statuser som dette på Facebook og Twitter i det siste: «Jeg sitter her og vugger mitt lille barn i søvn og tenker på det som skjer i Gaza, og alt for en annen dimensjon…»

Men jeg vet, verden blir ikke er fredeligere sted om vi slutter og handle julegaver.

Vi har malt oss opp i et hjørne der det handler om å shoppe slik at hjulene skal gå rundt. Sist vi merket stormrestene av bankkrisen i verden sa finansminsteren at det var viktig at vi holdt forbruket oppe ellers ville næringslivet klappe sammen. Så hva skal man gjøre? Om vi slutter og kjøpe ting, slutter å forbruke vil mange miste jobbene sine, og økonomien vi havne i en stor krise. Og mange av oss vil bli fattigere. Men er det kanskje det vi behøver for å jevne ut noen av forskjellene i verden? Vi er jo så opptatt av de alt for høye lederlønningene her i landet, men de fleste av oss vegrer seg for å gå ned noen lønnstrinn for å redde andre? Nå banker opposisjonen på døren og vil overta regjeringsmakta, og når den synes innen rekkevidde må den stå fram og fortelle folket hva den vil. Og da viser det seg at det kommer itl å bli mer til de rike, og mindre til de fattige. Det er en gordisk knute dette med å få bukt med fattigdommen, men om noen skal få litt mer må andre forsake noe.

Snart skal vi går rundt juletrær og synge gamle sanger om igjen. Vi skal trekke irritert på smilebåndet av nok et slips og en pakke med seks lommetrøklær som vi ikke hadde behov for. Vi skal skamme oss over at samboeren brøt løftet og kjøpte en svindyr gave allikevel. Og vi skal tenke at, han er jo så glad i meg, han vil at jeg skal ha det beste, mens du tenker at den klokka jeg har nå er mer en god nok i mange år til, men du stryker ham over håret og sier: God jul kjære deg, tusen takk.

Ja, det er en underlig klassereise mange av oss har gjort i dette landet. Jeg sitter her og tenker på min barndoms julefeiringer. Da treet ble hentet i skogen og ble pyntet med bomull og engler laget av melkeflaske-korker  i sølv og kobber, og da vi satt ved kjøkkenbordet og klipte flettekurver og alle fikk en appelsin til kvelds. Gavene var stort sett laget selv, og bestemor og bestefar ga en tyvekroneseddel til hver av oss. Jeg har aldri senere i livet følt meg så rik som da.

Hvor ble det av den gleden? Hvor tok lykken veien?

Hva hendte med grøtfatet som vi satte ut til de som ikke hadde noe og kanskje gikk alene ute i vinternatten? Hvorfor er vi så livredde for den lille piken med svovelstikkene, og hvorfor har julenissens reinsdyr så skrinne beitemarker for tiden? Jeg har ingen svar, men jeg sitter her og ser på et bilde av noen døde barn i Gaza, og jeg tenker at julen kommer i år også. Og jeg gikk i byen for litt siden og så på alt som glitrer og skinner, så alle disse travle og stressede menneskene som gikk med nedslått blikk i gatene. Er det bare meg, eller er det ett eller annet som skurrer et sted for tett på oss? Det er som om armene ikke er lange nok til å nå det punktet det smerter som mest..

Men hva faen har skjedd med verden når man får kjeft om man bryr seg?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s