SLIK FIKSER DU DITT EGET LIV

Utsikt til fjorden.

Avisene har for tiden ordet SLIK på hjernen.

SLIK fikser vi ditt eller datt. Jeg vet ikke om det er en motetrend eller avisredaksjonene tror folk er dumme?

SLIK unngår du den store julematsmellen? Vel, de flest vet vel at den kun kan unngås ved å spise litt mindre? Og så er det ordet DERFOR. DERFOR tjener Norwegian på krisen i SAS! Og som kommer en «tung» Einstein-forklaring om at fordi folk er redde for at SAS-flyene skal bli satt på bakken og derfor heller bestillier flyreiser hos noen andre, noe de fleste av oss har regnet oss fram til for lengst. Akk.

Og så er det alle tipsene om hvordan vi skal leve.

Ja, hvordan skal vi fikse våre egne små liv opp i alt dette? Jeg har forlengst sluttet å gå til avisene for å finne ut av det. Livet er en rar ting som tar sine egne veier, og det er bare å henge med i svingene. Men livet er også noe finurlig som du kan styre selv. Jeg sitter hver ved bordet mitt i nord og ser utover fjorden, noe som har blitt en kontemplativ lomme i en travel hverdag. I Oslo så jeg bare rett inn i en trist boligblokk. Nå ser jeg noen flotte fjell bakerst i bildet, en fjord som alltid skifter utseende, og måkene som gesjeftig holder på med sitt der de hviler på vinden og har en stor lyd i nebbet. Jeg har vært borte fra mitt fødested Nord-Norge i 45 år, og jeg lurer på hva det var som holdt meg fra å ikke flytte tilbake før? Kankje jeg trodde jeg måtte bo i tigerstaden for at livet skulle kunne holdee levende, være spennende jobbmessig?

Apropos «SLIK fikser du ditt eget liv»

Jeg følte at jeg gikk i ring i Oslo, jeg var lei alle de liksomhippe kaféene og maset som man må være del av når man bor der. Og mitt eget milø, teatermiljøet. Når jeg en sjelden gang gikk inn døra på Håndtverkeren følte jeg at jeg bare hadde vært på do selv om det var to år siden jeg var der sist. Og så er det dette med jobb. Selvfølgelig er det jo stas å jobbe på de store teatrene i Oslo, men hvem gidder å spille «fjerde bever fra venstre» når du kan spille store spennede roller andre steder? Så får det heller være at alt det som skjer nord for Sinsenkrysset ikke vedkommer bransjen. Du skal spille til det tyter ut av ørene på deg her oppe uten at det gir utslag når det kommer til priser eller kred i miljøet. Det vil alltid være litt «stakker, er du forvist til ishavet du da?» Og verre blir det når avisredaksjonene må skjære ned i en tid da løssalget for papiraviser stuper. Da blir det ikke mange anmeldelser for oss i utkantstrøkene. Ja, det er nok tryggere med overskrifter som: SLIK blir du kvitt fett på sidenbeina før bikinisesongen! Og heller la to av kultursidene i Dagbladet handle om at noen brakk hælen på parketten i «Skal vi danse?» enn å dekke en bredt kulturliv i det ganske land?

Men livet skal leves, og vi fikser det godt her oppe ved Nordpolens dørstokk. Og jeg tenker på tid. Når man har levd en stund og ser at det er mer sand i den nederste beholderen av timeglasset enn i den øverste blir man ekstra nøye med hva tiden skal brukes til. Og mange dømte meg nord og ned da jeg fortalte at jeg skulle flytte nord med mann, katt og kaniner, ja, noen ymtet sogar frampå om et kunstnerisk selvmord. Vel, i går landet tre gode ting ved føttene mine, og plutselig vet jeg hva jeg skal gjøre helt til utgangen av 2015. Det rare er at når du ikke gidder å engste deg lenger så skjer alt på en gang. Og jeg må le her jeg sitter i dette vakre huset vi har fått oss her oppe, for mye av det jeg skal jobbe med i tiden framover er i Oslo og andre steder.

Ja, jeg tror livet fikses best ved å se muligheter, brenne noen broer du tror du er avhengig av. Broer er en toveisordning, og som oftes brukes de til å rykke tilbake til start. Når broa ikke lenger er der er det bare en ting å gjøre, gå videre. Det eneste jeg ikke helt finner ut av er den tankerekken Dagbladet satte i gang hos meg i sommer, de skrev på forsiden: DETTE ER DE SNIKENDE DEMSENSYMPTOMENE DU IKKE OPPDAGER FØR DET ER FØR SENT! Vel, i går la jeg fra meg husnøklene inne i kjøleskapet. Hva betyr det? Tror jeg setter en brøddeig, lager litt mer kaffe før jeg går over på teateret. Ja, det gjør jeg. Ha en strålende dag kjære blogglesere. Ps. Nå ligger det en stripe gull ute i fjorden. Lover godt.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s