ET HELT NORMALT HJERTE

Er det slik du tror vi er?

I fjor så jeg forestillingen «The Normal Heart» på Broadway.

Det er noe av det mest rystende jeg har sett på mange år. Den handler om begynnelsen av 80-tallet da hiv og aids slo ut i all sin gru i New York og i verden ellers. Syke mennesker ble behandlet som spedalske, og når de døde ble de pakket i søppelsekker og båret ut bakveien, og mange av dem døde alene uten venner og familie rundt seg. Alle var livredde og panikkslagne.

En annen fin kilde til denne groteske epoken er John Irvings siste roman «I en og samme person» og selvfølgelig Jonas Gardells roman og dramaserie «Törka aldri tårar utan handskar.» Jeg var selv midt oppe i det på 80-tallet da jeg bodde i Paris og senere i Oslo. Folk ble syke og døde. Vi visste ikke hva det var, og alle ble livredde. Jeg tror jeg mistet over ti venner i løpet av fem år. Det var helt grusomt, særlig fordi dødsårsaken skulle bortforklares. For på den tiden døde man ikke av aids, man døde av kreft eller andre mer aksepterte diagnoser.

 En av mine venner var en av de første som sto fram i media med aidsdiagnose. Han var en tøffing og gikk foran, men han visste ikke at verden ikke var klar for slike intime betroelser. Da han var på ferie i Nord-Afrika var det noen norske turister som kjente ham igjen og varslet politetet fordi han satt på stranden og snakket med en ung gutt. Politiet kom, og min venn ble kastet på glattcelle  og etter noen dager ble han tvangssendt hjem til Norge. Året etter døde han en grusom død. Og mange skulle følge samme vei.

Nå har vi kjempet oss til mange rettigheter og aksept i Norge og i store deler av verden ellers, men isen er tynn for alt for mange. Norge sender unge homofile tilbake til regimer der det å være homofil medfører dødsstraff. Noen hivsmittede homofile sendes også tilbake til sine respektive land, og det er en dobbel dødsdom fordi det ikke finnes medisiner for dem.

I våre deler av verden er ikke hiv lenger det samme som at du skal dø. Men det er det mange andre steder!

Jeg glemmer aldri en setning fra en monolog i «The Normal Heart» Den var lagt i munnen til den kvinnelige legen som kjempet mot overmakta i New York, faktisk den eneste i det amerikanske helsevesenet som forsto alvoret rundt denne sykdommen. Hun satt ytterst på scenekanten og skrek til borgermesteren i NYC:

«Fortell meg herr borgermester, hvorfor er de største og de mest ignorante rasshølene alltid på ditt team?»

Og hele salen reiste seg og ropte hallelujah!!!!

Ja, vi har det fint her i Norge vi som har kjempet kamper, kvittet oss med lenker og jobbet mot fordommer.

Takk til flotte folk som har gått i front. Særlig Kim Frihle.

Nå har FrP kuttet alle overføringer til homokamp i sitt alternative budsjett med begrunnelse at det å gi penger til minoriteter er å diskriminere dem. Ja? Hva er dette starten på? Og når fordommer og vold mot homofile igjen er i ferd med å blomstre opp sier det bare én eneste ting. Kamper må kjempes om og om igjen. Men nå er alt for mange av oss homofile så integrert i den grå masse at vi nesten ikke er synlige lenger. Det er synd, og jeg liker det dårlig. For selv om det som banker i brystet på oss alle er et ganske normalt hjerte, er vi fremdeles utsatt som gruppe og møter motstand og fordommer mange steder.

Her forleden var det en full fyr som sa til meg på bar: Jeg vet du er homo, men meg får du ikke! Helt ok, sa jeg, du er ikke min type! Hva, er jeg ikke bra nok for deg? spurte han. Sikkert ikke noe galt med deg, sa jeg, men du er ikke den type mann jeg tenner på. Jøss, sa han, jeg trodde at dere….? Og så klappet han igjen.

Ja, hva trodde han egentlig?

Reklamer

En kommentar om “ET HELT NORMALT HJERTE

  1. Det er ikke første gang jeg hører (selv om jeg er hetero), og jeg tror det er en ganske vanlig oppfattelse som folk liker å holde for seg selv. Å være homofil er for mange (hetero) det samme som å ha et utsvevende seksualliv og ta for seg alt som byr seg og mere til. Jeg lurer på hvorfor denne holdningen er så utbredt? Mulig at jeg tar feil, at det ikke er utbredt, men jeg har hørt det flere ganger. Det som også går igjen hos dem som har denne forestillingen er at de er svært opptatt av å beholde fordommene. Det er ikke interessant å finne ut hva den bunner i eller gjøre noe med den. Det er visst litt deilig å holde fast ved feiloppfattelsene sine, men hvorfor det?

    Det er godt du skriver om det, det trengs!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s