BREV FRA AMERIKA

DSC01133

Da jeg var liten fikk vi brev og pakker fra Amerika.

Det var høytid når alt det fine og flotte ble pakket ut. Ting vi aldri hadde sett, plast og glitter, dukker som sang når vi satte fingeren mot magen deres, avlagte klær og leker fra fjerne slektninger jeg aldri hadde møtt. Amerika var en fjern drøm, noe som handlet om rikdom og lykke, et sted jeg aldri trodde jeg skulle få komme til da jeg var liten guttehvalp.

Nå sitter jeg her mange år etterpå og skriver «brev» fra Amerika. Eller brev, blogg.

Amerika er ikke så stort og mystisk lenger, og verden blir stadig mindre. Og der hjemme er det en slags folkesport å kritisere USA for dens overflatiske og glossy måte å være på. Ja, det er mye som feiler USA, og det er mye som feiler oss selv. Jeg skal ikke ta den eviglange regla om høfliget, den orker du ikke en gang til. Men i går kveld var jeg ute for å handle litt før jeg skulle sove at meg jetlagen, og da havnet jeg midt i en diskusjon om hva slags smør som er sunnest med et eldre ektepar i en butikk på 5th Avenue. I USA kan noe så prosaisk som en pakke smør føre til en hyggelig samtale, hjemme i Norge utløser smør store kriser. Jeg elsker særlig New York for dens umiddelbare nærhet i møte med fremmede mennesker, dens absurde måte å være på. New York er (dette har jeg sikkert sagt før) en merkelig blanding av poesi og boksehansker. En knallhard by med et stort hjerte, mens Norge er et humant lite land med til tider sviktende hjertelag. Sorry, jeg lever midt oppi det når jeg er hjemme, og som norsk borger med norsk priviligert pass tar jeg meg den frihet å kritisere meg selv og mine egne…

Utenfor vinduet mitt i West Village er det grytidlig morgen. Byen har ikke våknet helt ennå. Men det henger noen snekkere i fasaden rett over gaten og holder på med ett eller annet. De snakker høyt og hyggelig. Det er iskaldt ute, slik det bruker å være i desember når gufset står inn fra Hudson, men hele byen er pyntet til jul. Er det noe amerikanerene kan så er det julepynt:)

Surfet nettopp norske nettaviser. Og om USA er prippent, så ligger ikke Norge mange hakk bak. Ser etter helgens tilståelser om seksuelle relasjoner mellom en voksen AP-mann og en ung kvinne, at selv om bare konvensjoner er brutt og ingen lover, prøver presse og kommentarfelt å få det til at «i denne saken er det bare offere!» Så vidt jeg vet er ingen av oss perfekte, og mannen som har gjort dette har gjort som de beste blandt menn gjør i slike saker, han har lagt alt på bordet og trekker seg fra alle sine verv slik «mini-USA» ,som Norge er blitt vil ha det. For vi vil styres av folk uten riper i lakken, de skal ikke ha venner, et liv eller nettverk osv. Jeg tror at om du skal våge å gå inn i politikken i Norge i dag må du være en iskald følelsesløs maskin, og da vi politikken bli deretter. Vel, bare noen tanker over en kopp kaffe i et pappkrus ved et vindu i New York. Jeg har ikke greie på politikk, jeg er skuespiller og dramatiker, og i disse to yrkene er vi vant til å se en sak fra minst tre sider.

Vi vet at der det er en sprekk i fasaden kommer lyset inn. Men på den annen side er det jo mange der hjemme som også hevder at kultur er noe dyrt og fjollete greier vi ikke trenger i våre miserable liv. Så ja…

Ha en strålende dag alle.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s