JULETERROR

IMG_1187

Folk gleder og gruer seg til jula.

Det er så som så for mange, litt bedre for noen. Jeg liker jula, som fridager som kan brukes til kos og hygge. Ja, jeg liker lukten av rødkål og nellik, ribbe og pinnekjøtt. Forbanner krumkakejernet hvert eneste år fordi kakene henger seg fast og aldri ligner på krumkaker. Og hvorfor lager jeg denne «hjerteslagkaken» som heter Delfiakake, ingen orker jo å spise den? Og den eneste fordelen med for mye småkaker til jul er at de blir en fin bunn til en ostekake ut på våren en gang, alltids noe. Så får det heller være at dadler og annet søtt fandenskap åker i søppla etterhvert, og hvorfor kjøper en husstand på to fire kilo klementiner? Vel, man blir litt hodeløs høne i julestria, lar seg rive med og kaster tre kilo meierismør i trillevogna for sikkerhets skyld, det kan jo komme gjester uanmeldt? Nei, det kommer ikke gjester uanmeldt lenger, men dog, litt ekstra meierismør kan da ikke skade?

Så er det dette med kos og hygge.

Jeg får litt festivalfølelse av hele jula, litt sånn untakstilstand der vi gjør ting vi vanligvis ikke gjør. Får plutselig et anfall av forstørret snillhet vi vanligvis ikke har. Vi tenker plutselig på alle disse som sitter alene på julaften. Ja? Men sitter ikke mange av disse alene resten av året også? Jeg forstår jo at en alenekveld blir mer stusselig når sølvguttsopraner og dombjeller gjaller rundt ørene på deg og det eneste du har å trøste deg med er tre skarve nøtter for Askepott og ett eller annet «nå koser vi oss ihjel dere feelgood program» på fjernsynet. Det er ingenting som får meg i dårligere humør enn slike feelgoodgreier der alt er sånn akkurat passe og ingen blir støtt eller såret.  Jeg har sittet alene noen julaftener selv så jeg vet hva jeg snakker om.

Vel, om man ser nøkternt på det så er jo julen bare noen flere dager i livet som tikker og går. Hjemme hos oss lager vi julaften flere ganger i året, lager mat, lar folk sitte ved bordet til lyse morgen, gir hverandre gaver uten annen grunn at man har lyst til å gi noe til de vi er glad i. Det er kanskje det jeg misliker mest med julen, at alle ting på en måte er tusen ganger mer og større enn til vanlig? De ydmyke små rødbrystede dompapene ute i den snøtunge grana er ikke gode nok lenger, er blitt erstattet av teknologiske orgasmer av overspilt fryd. Jeg sitter her og husker mormors lysmansjetter med klyper som hun festet på juletreet og tente små vridde julelys i, på hjemmelagde engler av sølvfolie og flettekurver laget av brukt strøket gavepapir. Ja, hvor ble den magien av? Eller var det ikke magi, bare mine barndomsminner som muligens ikke er vakrere enn de minnene som unger lagrer i dag? Jeg vet ikke. Vel, man kan ikke ønske seg en iPhone 5 om man ikke vet hva det er….

Jeg går her i New York City midt i julehandelen.

I går var byen så stappfull av mennesker på handletur at jeg rømte til ytterkanten av West Village der jeg bor. Vekk fra alle disse menneskene med fulle poser på vei inn og ut av skinnende dyre biler. Jeg kjøpte en blåbærmuffin og satte meg på en benk i Christopher Street. Så en gammel dame med rullator streve seg fram på fortauet med et brød i en pose. Der går selve livet, tenkte jeg. Alt dette andre er ting vi tror vi må gjøre før vi skal dit hun er nå. Ved en endestasjon, kanskje alene på julaften. Jeg lukket øynene og så henne for meg som ung, da hun kanskje gikk i denne gaten, løpende med en kjole som bølget i vinden. Klar for livet, for fremtiden. Og så gikk alt så fryktlig fort. Ja, hvordan så den dagen ut da hun plutselig fant seg selv som gammel? Hvordan vil min se ut?

Tror jeg dropper den Delfiakaken i år? Kanskje dadlene også.

Advertisements

2 kommentarer om “JULETERROR

  1. Liker måten du skriver på, og verdiene jeg får inntrykk av at du har. Det er bra, for jeg er veldig enig med meg selv om at slike verdier, det er de rette verdiene. Jeg er ikke umiddelbart fullstendig enig i alle vinklingene dine, men så kjenner jeg deg heller ikke. Ikke har jeg lest alt du har skrevet, eller hatt noen mulighet til å gå litt dypere inn i det du gir uttrykk for. Totalinntrykket liker jeg dog veldig godt, og det er fint. Jeg liker å lese om ting som treffer meg. Som tar opp ting som også opptar meg i min hverdag. Du virker som en fornuftig og gjennomtenkt person. Takk for at du deler så åpent i et så stort medium. Det er kanskje naturlig for deg som skuespiller og dramatiker. Du liker kanskje oppmerksomhet? Det er ikke like naturlig for meg, som det virker å være for deg, men jeg satte stor pris på å lese det du har/hadde på hjertet.

    Vegar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s