JUL, IGJEN?

IMG_1450

En gang la jeg disse ordene i munnen på en av karakterene i et teaterstykke jeg skrev:

«Hvor blir det av tiden, alle dagene? Jeg føler at jeg sitter ombord i en båt som seiler alt for fort nedover en elv, og dagene glipper ut av hendene på meg. Jeg ser dem duppe på vannflaten, før de glir vekk og forsvinner…»

Jul, igjen?

Før var en sommer eviglang, og julen kom aldri tidsnok. Nå er livet en svingdør du stadig møter deg selv i. Jøss, er det jul nå igjen, og hadde ikke jeg fødselsdag for noen uker siden? Sanden i timeglasset sildrer og tiden tikker sine sekunder tett ved øret. Kanskje er det slik at når du ikke lenger venter på noe, begynner tiden å gå uten at du legger merke til det?

Før du vet ordet av det har det gått et år. I fjor på disse tider var jeg også her i New York. Julepynt og skrammel ser ut som det alltid har gjort, og jeg, som hadde bestemt meg for å ikke kjøpe julegaver går her i gatene og leter etter små ting å kjøpe til de menneskene jeg bryr meg om. For det sniker seg på en liten sentimentalitet ved juletider. Du blir dratt inn i dombjelleklangen, tuktet av panfløytene som spiller insmigrende i heiser og i varehus. Bare noen små ting, det kan da ikke skade?

Men tid? I år skal jeg gi mine kjære litt mer tid i julegave. Jeg skal være mer tilstede, tenker jeg.

Men jeg har en lengsel i brystet som neppe kommer til å bli borte så lenge jeg er her på denne jorden. Kanskje det er flyttsamebodet jeg har i årene? Eller er det genene etter min far som var sjømann? Jeg trives best underveis, på reise. Men så er jo dette livet en merkelig reise. Jeg liker å være i bevegelse. Finne ut hva som er rundt neste sving.

Jeg tenker, om litt, om noen år, så orker jeg kanskje ikke å reise lenger, og hvem vil sitte i en stol og tenke, hvorfor gjorde jeg ikke alt dette den gangen jeg maktet det? For tiden, den løper så fort, ingen grunn til å vente med noe som helst.

I dag skal jeg ut å lete i noen vintage-bokhandlere etter noen førsteutgivelser av noen gamle kokebøker, snuse litt rundt. Og på torsdag er det å sette seg på flyet over Atlanterhavet mot gamlelandet. Og så er det jul, igjen.

Men etter julen kommer våren, og en ny sommer.

Men akkurat nå, dette lille øyeblikket, med varm kaffe i en kopp, laptopen på bordet, folk som driver avsted der nede på gaten i denne enorme millionbyen, er et vakkert øyeblikk. En slags erkjennelse av tid. Tiden er evig, men vi som er i den er bare gjester en stakket stund. Viktig å huske. Ikke hate, ikke angre, gjøre godt. Leve, når man lever. Og resten er stillhet.

2 kommentarer om “JUL, IGJEN?

  1. Velkommen til gamlelandet ! Din refleksjon over tiden er fin synes jeg, og jeg tenker at det å gi din kjære mere av din tid i julegave er en veldig fin gave- og noe din kjære nok ønsker seg- siden du tenkte at det var det du ville gi. Jeg er selv en som gjerne vil fjerne meg fra julen, av flere grunner. Jeg har ikke oppsøkt steder med dombjelleklang eller kjørt heis med orkester, men ble utsatt for julemusikk forleden og skvatt skikkelig i min innvendige julefraværenhet. Det er rart med julen, de aller fleste av oss har vel noen tanker om den. Mange holder tankene inni seg- det gjør ikke jeg.
    Vel, nå er du ett sted i gamlelandet og jeg ønsker deg god jul- og undrer : hvordan pakker man inn tiden ?

  2. Tilbaketråkk: Delte innlegg 4.søndag i advent « Lammelårtanker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s