MEN HVA VIL DU ALLER MEST?

IMG_1582

Når alt er sørget for, når alle dine har det trygt, ungene sover i sengene sine, dørene er låst, magen er mett, flammene på peisen er gode å se inn i, vinen i glasset gjør deg søvnig, fortell meg; hva vil du aller mest? Hva søker du mer i livet? Eller er alt dette nok?

Det jeg er reddest for er at noe skal hende med mine nærmeste, sier de fleste av oss når vi blir spurt om redsel. Å miste noen som står oss nær, plutselig. Det er det verste av alt. Jeg føler det slik. Du føler det slik. Alle mennesker føler det slik. Vi er alle redde her på denne jorden, for at det vi elsker skal tas fra oss. At øksen skal falle og hugge lykken vår i to. Selv den som sitter på et stykke papp på en iskald og ugjestfri gate er redde for å miste noe. Selv den som ligger med øynene åpne med barna i armene mens bombene faller i nærheten har et håp om at de ikke skal oppleve det verste av det verste, å miste, bli tatt fra. Alt er relativt, verden er grunnleggende urettferdig, og ingen fortjener sin skjebne, på godt og vondt. Øksen faller, hugger, uten spørsmål. Vi vet det, men vi vil ikke vite. Orker ikke ta det innover oss, at i morgen kan livet bli snudd på hodet.

Jeg ser en gammel kvinne vakle gjennom snødrev. Hva vet jeg. Kanskje dør jeg før henne? Verden gikk ikke under for litt siden. Nå kan vi le over kalkunen. Men et sted langt bak fornuften stakk en liten nål av skrekk. Hva om?

Jeg ligger her på kvisten i et hus i nord og skriver dette.

Vi har sett feelgood-tv i to dager til ende, spist mer enn magen tåler, ledd av Bridget Jones og Charlie og Sjokoladefabrikken. Men jeg kan ikke fri meg fra det. Et sted like ved gnager en redsel om at noe er ute av vater, en snikende følelse av at vekten ikke er i ballanse. Et hav av pakker, noen glass marmelade, ski og staver, lykke på boks med ørepropper, syndsforlatelse, tilgivelse, glatte over og smile pent, jeg skulle ha ringt den eller den, sendt et kort, smilt litt lenger, trykket en hånd, hvorfor glemte jeg hun som mistet mannen sin i sommer, hva gjør hun akkurat nå?

Tankene blir så lange og tynne mens månen vokser på himmelen en natt i desember.

Og jeg blir så full av skjør ydmykhet over livet, jeg kan ikke for det. Et pikebarns nakke, en sølvgutt i matrosdress, et blått åpent uredd blikk mot fremtiden, finnes den? Hva holder vi på med? Ja, verden er urettferdig. Hvorfor klarte jeg meg, og ikke han som satt på pulten bak? Hva fikk ham til å slippe taket, miste grepet, forvinne inn i mørket. Skjørt er livet, jeg tenker mer og mer på det. Sanden renner i timeglasset, jeg hører den sildre, men dagene blir stadig rikere, tryggere. Hva er det å være redd for? Lukke øynene for virkeligheten, så går det bra? Nei, ikke det.

Jeg skriver dette til dere som leser, til dere jeg elsker, min kjære, mine venner, min familie, til alle dere der ute i cyberspace som jeg ikke kjenner, anonyme mennesker bak anonyme adresser. Om en snau uker går vi inni 2013, solen har allerede hatt vett til å snu.

Så hva vil jeg aller mest? Jeg vet ikke. Men jeg tenker hardt på det. Gjøre godt? Ja, gjøre godt. Men til deg som føler trang til å pøse ut hatet ditt i kommentarfeltene i avisene. Hva vil du? Hva har såret deg så grusomt? Hvem sviktet deg? Hva skal til for å gjøre deg lykkelig? Ja, hva vil du aller mest? Er det så enkelt at du bare vil bli sett og elsket? Jeg vil gjerne vite det, for hatet ditt plager meg. Det får meg av og til til å miste troen på menneskeheten.

Fortell meg, hva skal til for å røre ved deg? Jeg vet at smerten finnes et sted der inne. Denne teksten er også til deg, du som noen en gang sto ved en vuggen til og hadde så stort håp og drømmer for. Kanskje mest til deg…

God jul og god natt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s