NÅR TONEN DIRRER

@fotografiska stockholm
@fotografiska stockholm

NÅR EN TONE DIRRER skapes en tynn streng mellom sal og scene.

Det er dette øyeblikket alle vi som jobber med kultur streber etter, og det er den publikum kommer for å oppleve. Kankje uten å vite det? Min avdøde sangpedagog, den geniale Arne Svenneby fortalte meg litt om denne mekanismen. Han sa: «Du skal ikke være redd når du står på scenen, for menneskene som sitter i salen er kommet for å bli trøstet. Det er du som er trøsteren! Trøst!»

Ja, toner, ord, blikk skaper en usynig kontakt mellom mennesker. Noen forestillinger kan være hellige stunder, andre vil man ikke huske. For når magien uteblir, og trådene ikke skapes er tekst og musikk bare døde ting for både sender og mottaker.

Man kan ikke diskutere kultur uten å ta med dette aspektet.

Og dette subjektive elementet at noe rører noen, og noe annet rører andre. Derfor kan vi ikke si at noe er «viktig» og noe annet er kultur vi ikke behøver. Vi bør heller ikke kalle en kultur for «fin» og en annen for «folkelig» Kunst og kultur spør ikke hvem du er, hvor mange penger du har i banken, eller hvor du kommer fra. Et stykke musikk, en bok eller et dikt treffer folk på ulike steder, på forskjellige måter. Bøker jeg leste som veldig ung, som traff meg midt i hjerterota treffer meg på en annen måte når jeg leser dem i dag. Men jeg kan ikke si at dette første, kanskje litt umodne møtet ikke var viktig? Det er som når vi ler av gamle blilder av oss selv, men vi kan ikke bortforklare at vi gikk i de klærne og hadde den eller den vanvittige hårfrisyren; det var faktisk oss, der og da.

I går sto jeg og ledet et stort kor og et orkester for en fullsatt sal, altså, jeg dirigerte ikke, jeg var konferansier. I enkelte partier var salen så stille at alle kunne høre den berømte knappnålen falle. Og jeg kunne ikke annet en å spørre publikum i neste verbale innstikk: «Enkelte mennesker og politikere mener at kultur ikke er viktig, at den ikke skal brukes penger på. Hva tror dere?»

Jeg ble møtt med et unisont rop: JO, KULTUR ER VIKTIG!!!

For selv den mest ihuga kulturmotstander røres av noe? Selv det minst kulturbevisste mennesket søker trøst ett eller annet sted? Alle har et dikt de vil skal bli lest i sin mors begravelse, en salme de vil høre når far jordfestes? En bok de stadig vender tilbake til, en film de aldri glemmer? Musikk som brukes som noe beroligende når man lener seg tilbake i godstolen med ørepropper og et glass vin på bordet? Jeg mener at man ikke kan leve i verden uten å konsumere kultur. Jeg tror et menneske dør uten kultur! Det BØR ikke finnes kultur som er «feil» å like. Slike utsagn er kulturfiendlige og gjør meg forbanna!

Og:

Hva skjedde rett etter 22.7? Jo, det var kulturen som ble trøster. Kultur i alle sine forpakninger. Musikk, sang, dikt. Kirken åpnet dørene, takhøyden har vel aldri vært større. «Mitt lille land!» sang mange. Aldri har vel sorgen vært større, og aldri har vel landet vært mindre. Vi ble klar over hva et menneske er verdt, og over hvor få vi er i dette bittelille landet. Jeg glemmer aldri denne meldingen på twitter: Så mange navn, så mange ansikter!

Når tonen dirrer åpner den våre innerste rom.

Tiden opphører, ingenting annet spiller noen rolle. Kulturer møter hverandre på tverrs av landegrenser, religiøse barrierer og konflikter. Når tonen dirrer blir vi hele mennesker. Jeg vet ikke, men har noen sett at noen rette en pistol eller et gevær mot et menneske som står og synger? Vel, det kan hende det har skjedd ett eller annet sted i verden, men man kan ikke fjerne magi med våpen, sensur, lover, regler og kulturbudsjettkutt. Magien finnes i oss alle, men kan bare skapes sammen med andre. Disse usynlige trådene mellom menneskene når tonen dirrer og vi alle er ett.

Og når øyeblikket er over går vi hudløse ut i iskulden og ser en annen vei.

Advertisements

2 kommentarer om “NÅR TONEN DIRRER

  1. Vi trenger magien og du holder den levende gjennom dine tekster. Du favner både det såre og det gode, det ærlige og det vi ønsker å gjemme. Du favner magien og du treffer strengene. «Når tonen dirrer åpner den våre innerste rom». Vakkert, magisk og veldig sant!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s