INGENTING

IMG_3639

Jeg bråvåkner. Farer opp fra putene.

Pusten går i hiv, brystet er trangt. Jeg hører en spinkel lyd i rommet, en dyrelyd.

Det er meg selv jeg hører. Jeg har drømt, eller hatt mareritt heter det vel når drømmen river deg opp fra søvnen fordi du ikke tør følge den lenger. Alt ble tatt fra meg i drømme i natt, menneskene jeg elsker, huset mitt, pengene mine. Jeg kom hjem til min egen dør og oppdaget at andre hadde flyttet inn, jeg var ikke velkommen. Det var verre en Kafka. Min kjære ville ikke vite av meg. Kjente kjære mennesker snudde seg bort. Gå vekk, sa alle, vi vil ikke vite av deg!

Nå sitter jeg her med morgenkaffen og er glad for at alt dette bare var en drøm. Men jeg har kjent på følelsen. Jeg har vært der før. En gang for lenge siden okkuperte vi hus i Skippergata i Oslo. Vi lå i kalde rom og ventet på at politiet skulle kaste oss ut. Jeg har vandret i fremmede byer uten å vite hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg har sovet ute på benker i parker. Men jeg var veldig ung. Jeg tok det ikke så nøye. Himmelen som tak, helt ok.

Men nå? I voksen alder? Hva om? Om alt ble tatt fra meg?

Jeg ville kanskje ikke ha taklet det? Jeg så Ang Lee’s «Historien om Pi» på kino sammen med min kjære i går kveld, og jeg tror det var den som utløste denne marerittaktige drømmen. En liten gutt på en flåte over havet, farer som truet på alle kanter. Tap, redsel, magi, en flytende øy, håp, et rovdyr som forsvinner inn i jungelen uten å si takk, uten ikke en gang å se seg tilbake.

Jeg har en følelse av at Ang Lee ville fortelle oss noe viktig.

At vi alle er rovdyr i gitte situasjoner. At vi kan gjøre nesten hva det skal være for å redde oss selv. Og at vi skal være ydmyke overfor livet, for andres skjebner, og at vi bør lære oss mer om tro, om religion. Ikke være så avvisende, fordømmende. Akseptere de virkelighetene som lever tett ved siden av våre egne selv om vi ikke alltid forstår dem.

Jeg sitter her og rister av meg en drøm om at alt ble tatt fra meg.

Jeg er glad for at restene av denne drømmen pulveriseres mens dagslyset stiger der ute. Men jeg vet at mange lever denne drømmen i sitt liv. Hver dag, uten håp. Mange kommer seg aldri over havet. Blir ikke reddet inn på en strand. Ang Lee! Takk for ny erkjennelse.

Ha en fin dag.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s