NØDROP FRA EN MYK SOFA.

 IMG_1740

Vi er verdens lykkeligste, i verdens beste land å leve i, står det i avisen. Ja?

Dette er et nødrop fra en myk, litt for bedagelig sofa. For hva er å være lykkelig? Er det å ha penger i banken, nok mat på bordet? Fred? Retten til å si og skrive det man vil? Ha en velferd som stort sett fungerer? Være et av de friskeste folkeslagene i verden, ha den laveste arbeidsledigheten, det største oljefondet?

I Norge er det nesten en OL-gren å kritisere alt det som ikke fungerer, og særlig er det comme il faut å rakke ned på den sittende regjering. Men det er en farlig ekstremsport å kritisere nordmenn som folk om du ikke er nordmann, og om du er det, sitter du i glasshus fordi bordet fanger ved det minste sleivspark.

Om du trykker litt for hardt på tuben får du staks merkelappen herr eller fru SKIVEBOM, og får beskjed om at «om det ikke passer å bo i eget land, så pakk sakene og flytt for svarte!» På nettet sitter yrkessutrerne og brønnpisserne og biter og glefser i alle himmelretninger, og sjelden makter de å forholde seg til det som blir sagt eller skrevet. For meg kan det av og til virke som om svært mange kobler seg opp til internett av en eneste grunn, og det er for å bøi fornærmet slik at de kan pumpe den anonyme gørra si ut i cyberspace.

Som sagt i overskriften, dette er et nødrop fra en myk sofa. Ja, jeg vet at min deltagelse på nettet er høyst frivillig, og jeg vet at om man stikker hodet fram kan man få det kappet av. Jeg har blitt kalt alt fra Quislig til lav-IQ-avskum, for ikke å snakke om hederbetegnelsen «forkvaklet soper-skuespiller» på grunn av at jeg mener at vi BØR kunne vise litt empati for de svake i eget samfunn og i verden ellers.

Mitt nødrop er som følger: Forby anonym status i kommentarfeltene i aviser! For, til dere som ikke våger dere inn i de mørkeste korridorene på nettet; det syder og koker der nede på dypet.

Lykkelig? Er vi lykkelige i dette landet? Jeg tror ikke det. Lykkelige mennesker smiler og ler, viser sin lykke for verden. Jeg går på gaten og ser mutte nedslåtte blikk. Nei, jeg tror ikke det handler om klima, som alle sier når jeg nevner dette. Jeg har vært mange steder der klimaet er mye hardere enn i Norge, men folk har vært blide og vennlige. Og jeg har vært i mange fattige land og opplevd at folk deler med seg av det lille de har.

En gang i India slaktet en fattig kvinne som bodde i et skur av bølgeblikk og papp den siste hønen sin til ære for oss da vi besøkte henne. Hun var sytten år og hadde to barn, og hostet blod. Men hun var blid og smilte hele tiden mens hun stekte brød på en steinhelle. Jeg får tårer i øynene bare jeg tenker på henne. Mens her hjemme går folk av skaftet bare fordi flytoget er ti minutter forsinket, og enkelte river av seg hårdotter fordi de må betale skatt til felles goder.

Ja, vi har fått «diagnosen» verden beste land, men vi er misfornøyde med det meste. Politikere i opposisjon svartmaler alt som svartmales kan. Og gifta sprer seg blandt folk og fe. Vi er det meste ulykkelige «fordi vi fortjener det-folket» som ikke husker lenger en nesetippen rekker. For i verdens beste land blir det aldri godt nok.

Av og til blir jeg kvalm av meg selv og resten av røkla. Ta oss sammen!

Advertisements

En kommentar om “NØDROP FRA EN MYK SOFA.

  1. Er enig i at anonym drittkasting er bånn i bøtta og at det ikke er stuerent i Norge å være fornøyd.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s