JEG ER BARE GAMMEL, JEG ER IKKE TILBAKESTÅENDE!

Photo: Sally Mann
Photo: Sally Mann

De gamle og de syke, hørt den setningen før?

Ja, de gamle og de syke regnes som én gruppe, på samme måte som samfunnets mest utsatte grupper, les: narkomane og homofile. Risikogrupper som må tas vare på.

Politikk er ikke konstruert for enkeltmennesker. Den er laget og tenkt ut for grupper.

F. eks eldreomsorg, jeg liker det ordet dårlig. For ved 67 år fanger en påstemplet dato deg, og du er ikke lenger et menneske, du er et tall i et vanskelig regnestykke. Men folk har en tendens til å leve mye lenger enn det. Og hva skal livet fylles med?

Jeg kjenner friske arbeidsføre mennesker som sitter på en balkong med et glass vin og glor på et hav. De har sittet der i årevis, og skal sitte der i mange år til. Noen har valgt det selv, mens andre er blitt sparket ut av arbeidslivet fordi mydighetene har bestemt at ved 67 er det game over for de fleste av oss.

Ja, jeg vet at dette ikke gjelder alle. Og alle er ikke så priviligerte at de kan sitte å se på et hav fra egen balkong. Noen er utslitt og må gi seg før. Ja, mange sliter, er fattige, blir ikke sett eller hørt, mange står i køer, og ja mange er syke. Men det er ikke det som er poenget mitt. Det kommer her: Å bli gammel er ingen diagnose, det kan også være en ressurs!

Jeg er selv i en alder der jeg har begynt å øve meg på å bli gammel. Om 15 år er jeg der, om jeg er heldig selvsagt. Livet er en merkelig ting, helsen kan svikte, man kan faktisk dø også. Det må alle forholde seg til. Derfor mener jeg det er totalt idiotisk at mennesker som gruppe skal parkeres ved en viss alder. At det skal settes en dato for endt arbeidsliv. Særlig fordi det skaper fordommer om at når du er gammel er du pr. definisjon ikke lenger kapabel til å delta. Meningene dine er gammeldagse osv.

Før i tiden gikk man til de kloke, de gamle for å be om råd. Nå er de som sagt bare i veien, er bare et tall i et vanskelig regnestykke som aldri går opp.

Jeg har gode venner som opplever dette.

Sterke, fremdeles arbeidsføre folk som har vært vant til å være i livets sentrum, men som nå føler at de pulveriseres. Som opplever å bli truet inn i en pleietrengende gruppe som bare er problemer for samfunnet. Og du skal være bra sterk for å heve deg over egen alder når samfunnet ikke lenger krever eller forventer noe av deg.

Jeg vet at jeg selv vil kjempe med nebb og klør for å kunne arbeide så lenge jeg er i stand til det. Men som jeg sier, livet er skjørt, man vet aldri. Så derfor bør man ha ydmykhet for gamle trær som fremdeles er sterke nok til å stå i stormen. De gamle trygge trærne er kloke, de er litt ru i barken, men veldig gode å lene seg mot.

Som en gammel dame sa til meg da jeg skulle hjelpe henne med å finne ut av en iPhone:

Jeg er bare gammel, jeg er ikke tilbakestående!

3 kommentarer om “JEG ER BARE GAMMEL, JEG ER IKKE TILBAKESTÅENDE!

  1. Bra blogg, Sven!

    Det er Magne fra VG her, nå har jeg anbefalt innlegget ditt på forsiden av VG slik at flere kan få gleden av det.

    Er det andre som skriver en god blogg og vil ha mange nye lesere, ikke nøl med å sende en epost til meg på magnea _a_ vg.no

    🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s