BLODTÅKE

Syria.
Syria.

Folk vil alltid at vi skal skrive noe annet enn det vi gjør, sa en journalist til meg.

Ja, det hender at vi tramper over, sa en annen.

Det er en folkesport å hakke på pressen, ofte med rette. For øyeblikket svirrer det også konspirasjonsteorier rundt på nettet, paranoide tanker som går ut på at pressen er i de rød/grønnes jerngrep, at den er styrt av Stoltenberg&Co. Jeg er en av dem som hakker løs på pressen. For ingenting gjør meg mer forbanna enn tabloidaviser og stupide nyhetsvinklinger.

I et lite land som Norge skjer det ikke så veldig mye.

Så jeg forstår at når det «endelig» skjer noe så værer hele hundekobbelet blod samtidig, og alle løper i samme retning. Det er da man oppdager at Norge er ei lita bøgd der det stort sett ikke handler om mer enn naboens hekk som vokser himmelhøy og stenger for parabolsignalene inn til egen stue. Og i et land som Norge der de store nyhetene er få, brukes adjektiver og store ord fort opp i kampen om leserne. Når et middels farlig insekt blir MONSTER, og når 1% renteøkning skaper SJOKKBØLGER, og når FEMTI TUSEN KOMMER TIL Å DØ AV SVINEINFUENSA I LØPET AV HØSTEN, for ikke å snakke om hva VG skrev etter at en famøs vulkan hadde utbrudd på Island for noen år siden: DET KOMMER TIL Å REGNE GLASSBITER OVER NORGE I TO ÅR!!!! Så hva skal man skrive når det virkelig hender noe av betydning og alle store er brukt opp?

Når en mann skyter ned 77 mennesker kan man jo ikke bruke samme ord som man bruker om en flått?

Eller når nordmenn tas som gissler i Algerie? Hva skal man skrive? Vel, denne gangen har pressen valgt å bruke empati-kortet. HVA FØLER DU NÅ? går på repeat i alle kanaler. Hva føler du nå, når din kjære som du trodde var død plutslig lander på Flesland? Og så graver man og spør, om og om igjen, og de selvutnevnte ekspertpapegøyene står på fjernsyn og i radio og babler om ting de fleste av oss allerede vet. For alle som har levd i frykt og usikkerhet og har litt vett i skolten vet vel hvordan slikt føles? Men journalistene hakker seg innover i folks private sfære, står omtrent med tungen ute av munnen og peser ved flytrappa når et slitent og traumatisert menneske vakler ut på norsk jord etter flere døgn i angst og skrekk.

Men vi gjør jo bare jobben vår! sier alle journalister når man kritiserer dem. Ja? Hvorfor i heite helvete skal man ha ekstra nyhetsendinger en hel kveld bare for å fortelle at de intet har å fortelle. Fyller sendeflaten med masse svada og teorier om hva som kanskje kommer til å skje eller ikke skje. Hvordan er det for de pårørende å sitte og se og høre på all denne feilinformajonen?

Det sies at journalister er den eneste menneskerasen som kan stå midt i et blodbad og tenke: For en nydelig rødfarge! før man stikker mikrofonen opp i ansiktet på en gråtende enke eller enkemann. Men at slike dramaer skjer over hele verden til stadighet, at uskyldige mennesker, kvinner og barn dør hver eneste dag er tydeligvis revnende likegyldig for de samme bladfykene som påstår at de gjør jobben sin?  Bare når nordmenn er involvert dykker man dypt i materien som kalles verdens ondskap. Og etter noen dager når alt legger seg, og nyhetens interesse ikke lenger er der, så er monsterflåtten eller Mette Marits dyre håndvesker tilbake på forsidene.

Jeg sier som den amerikanske skuespilleren Morgan Freeman:

Slå av nyhetene, ikke les aviser, om du vil beholde vett og forstand.

4 kommentarer om “BLODTÅKE

  1. Journalister er opplært til å være flisespikkere. Enhver liten sak kan blåses opp til å bli hovednyhet, bare overskriftene endres fra dag til dag. Overskriftene som sier altfor MYE. Vi mates med teskje; «HER SER DU mannen som fikk flåttbitt og ble langvarig syk uten å få den behandlingen han hadde krav på» …. med underoverskrift: «Flått behandling suger!» MED ord delings feil. Minst åtte artikler på nett og fire i papirutgaven.
    Når noe stort skjer mangler BEGRENSNINGER, måtehold, overveielser, skepsis, – journalistisk teft. Journalistene blir masseprodusenter av tomt pjatt som kverner på de samme opplysningene for å tilfredsstille ledelsens krav om «å være der når det skjer!»
    Er journalister blitt de nye politikerne?
    God søndag – uten nyheter.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s