ENGLER, DJEVLER OG NETTHORER.

Magnum Photo: The Misfits
Magnum Photo: The Misfits

I disse dager skal det ikke mye til for å kalles en hverdagshelt.

Be en gammel dame hjem til jul, og du får mange tusen likes på Facebook, hjelp en gammel mann over gata som ligger islagt, skriv om det på nettet og du kommer på Dagsrevyen. Jeg tenker; var vi snillere, mer empatiske og høfligere før? Jeg tror ikke det, men vi hadde kanskje litt mer respekt for hverandre den gangen Norge var litt mer homogent, og trangen og mulighetene til å eksponere seg var mindre. Nå for tiden er de fleste mennesker på nett og har oppdaget at de er sin egen merkevare.

Noen fronter klærne de har på seg, sminken de bruker, andre lever høyt på egen sykdom og diagnoser, soler seg i glansen av hjerter og smiletegn. Og så er det de som forsøker å forandre verden, jobber for de svakeste i samfunnet som asylbarna, de gamle osv. Og så er det oss i kultursektoren som har oppdaget at Facebook og Twitter er gratis reklame for det vi produserer. Alle kattebildene, visdomsordene og ord for dagen lever side om side med oppdaterte profilbilder som er fikset i Photoshop. Linker til viktige politiske kronikker, blogger whatever. Ja, det er et marked for det meste på nettet, både for engler og djevler.

Jeg får masse likes, hjerter og smiletegn på mine nettsider. Bloggen er populær, og har ligget ute på vg.no en rekke ganger det siste året. Det gir status. Men i forhold til de største netthorene er jeg en liten novise. Pressefolk bygger sine karrierer på Twitter. Jo mer slagkraftig, desto oftere får du sitte i Dagsnytt 18 og synse sammen med politikerne. Er du ekstra perfid og gøyal havner du sammen med Knut Nærum og Linn Skåber i Nytt på Nytt. Og blogger du om dine egne spiseforstyrrelser og andre ting folk elsker å lese om kan du til og med havne i sofaen hos Skavlan. Veien til berømmelse har aldri vært kortere enn nå, både for engler og djelver. Selvfølgelig om du utleverer deg selv…

Englene opptrer stort sett under eget navn, mens djevlene er anonyme skygger som ligger og vaker i ytterkanten av cyberspace. De sitter klar med fingertuppene på tastaturet og leser sjelden mer enn overskriftene før de begynner å pepre nettet med usakeligheter. Og sjelden er ordene innom hjernen før de klikkes ut i det offentlige rom.

Av og til kan jeg bli rystet over hva folk makter å trøkke ut av seg, men når jeg får tenkt meg litt om mener jeg at dette er et bevis for at folk har et stort behov for å mene noe i det offentlige rom. Og det synes jeg folk bør, selv om jeg mener at et navn bør hefte ved det man står for. Den debatten pågår stadig, og mange nettaviser har allerede stengt kommentarfeltet for anonyme skriblerier.

«Jeg føler nesten at jeg kjenner deg!» sier enkelte som følger bloggen min når jeg møter dem i levende live. Noen ganger er de sinte, andre ganger hyggelige. Og jeg kan føle meg beklemt og avkledd. Men jeg kan ikke skylde andre enn meg selv. Det er jo bare å logge av og forholde seg til selve livet og ikke det virituelle styret på nettet.

Så er det den siste kategorien av engler eller djevler jeg ikke har nevnt, og det er de som stort sett er på nettet for å bli fornærmet. Og dem er det mange av. Og selvfølgelig også logikkrytterne som passer på at du ikke motsier deg selv. Som skriver «du mente noe annet i forrige uke!» eller «det der har du sagt før, driver du å resirkulerer statuser?»

Men jeg elsker å være ei netthore. Er kanskje både engel og djevel.

Det fine med nettet er at du kan være hva du selv vil. Her forleden fikk jeg en mail fra en som påsto at han var en veltrent ung mann som ville drikke kaffe med meg, og så viste det seg å være en eldre dame fra Gudbrandsdalen:) Nettet er fiksjon, og alt folk skriver er ikke alltid sant. Selv lyver jeg litt hele tiden, men fargen på sofaen min vet bare de som kjenner meg. (men jeg lyver aldri om jobbeting)

Ha en fin dag. Og kjærleik i stova.

Ps. Til deg som sier «du er da veldig mye på Facebook!!!» Hvordan vet du det?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s