OM TYDLIGHET, OM Å BLI MOBBET.

528165_10151436166244831_349865928_n

OM TYDLIGHET, OM Å BLI MOBBET.

Nei, jeg skal ikke sutre.

Men jeg var et mobbeoffer da jeg var barn, når jeg gikk på barne og ungdomskolen og videre inn i voksenlivet.

Jeg ble mobbet ute, og hjemme. Ferdig med det.

Jeg har tatt et oppgjør med meg selv. Satt en strek, gått videre. Jeg er ikke et mobbeoffer lenger fordi jeg har kastet rollen som offer av meg. Men etter mange år med mobbing har jeg en radar for løgn og utenomsnakk. Og en hard start på livet har ført til at jeg er blitt veldig direkte. Kankje litt for direkte av og til? Men jeg sier det jeg mener. Og jeg liker at folk gjør det samme til meg.

Ja, det har hendt at jeg har fornærmet noen teatersjefer.

Det har resultert i at jeg er skjøvet ut i kulden av dem. Det er helt ok. Jeg kan ikke jobbe med folk som ikke tåler å bli snakket til. En god sjef er et menneske som tør å omgi seg med sterke folk og ikke bare med spyttslikkere og ja-mennesker. Og jeg tror at mobbing er noe vi bare kan bli kvitt om vi tør å være tydelige og ærlige. Nei, man behøver ikke å være ærlig for en hver pris, og sannheten er ikke relevant i alle situasjoner. Men der unlatenhet og tåkeprat får råde dør kunsten, just saying. Det er ingenting som provoserer meg mer enn når en sjef sier «Er du med meg eller mot meg?» Vi kan ikke lage god kunst om det først og fremst handler om å beholde maktpyramiden i huset ved like. Ja, det har kostet meg en del jobber å si i fra, men sjelen har det mye bedre. Nå jobber jeg med folk som tåler en trøkk når det handler om sak og ikke person.

Men der er jo så lett å bli en spyttslikker.

Gå stille i gangene. Ikke mene noe, smile pent selv når sjefen gjør feil. Ja, det enkleste er å gardere seg slik at man ikke blir upopulær i sjefskontorene. Men jeg orker ikke det lenger. Jeg har ikke tid til slikt. Så jeg lever godt med at en og annen sjef sletter meg som venn på Facebook, overser meg og ser en annen vei på gaten.

Men det tar lang tid å finne sine lekekamerater. Jeg har funnet mine.

Men det er da ganske merkelig at vi som er kirurger i menneskelige følelser skal være så redde for å være tydlige og direkte når vi ikke står under lyskasterne? Og når jeg plumper ut i det og setter bjelle på katten sier noen:

Men er du ikke helt deg selv i dag? Og da svarer jeg: Jo, endelig tør jeg å være det. Meg selv!

2 kommentarer om “OM TYDLIGHET, OM Å BLI MOBBET.

  1. Man kan tilogmed miste jobben om man er uenig med sjefen, men det er heldigvis deres tap i og med at jeg vet jeg er dyktig 😉 !!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s