IKKE VÆR SÅ VANSKELIG DA!

 19465_1356686435204_2265033_n

IKKE VÆR SÅ VANSKELIG DA!

Jeg lærer aldri. Jeg skjønner aldri at det lønner seg å holde kjeft om du vil være populær.

Men så er det også noe som heter at «den som aldri sier eller gjør noe får heller aldri kjeft»

Ja, det er et hedersmerke for et menneske at det ikke sier «et vondt ord om noen» Og det kan jeg til dels være enig i. Men verden er ikke tjent med alt for mange ja-mennesker og «do-gooders» – Jeg tror på å si i fra og protestere når noe er urettferdig eller galt.

I går fikk jeg høre at jeg var «ei frekk sosialistisk SV-fitte som kjører landet mitt på rævva» bare fordi jeg viste glede over at Nathan fikk bli i Norge, og skrev om det på bloggen min. Det kan jeg leve godt med selv om jeg aldri har stemt SV. Men jeg vet at bloggere som mener noe annet enn røkla må tåle å høre både det ene og det andre.

Ok, her her poenget:

Det er folk som har våget å stå opp mot massene som har forandret verden og gjort den til et bedre sted å leve i. Så får det heller være at alt for mange surfer på andres kamper og tar dem som en selvfølge i etterkant. For det som en gang er blitt beskrevet av røkla som hårreisende og absurd fremstår som evige sannheter bare tiden får tikket og gått noen runder. Vi som har kjempet for at Nathan og andre barn i hans sted skal få bli har vunnet en seier, og det hadde aldri hendt om vi hadde lukket øyne og ører. På samme måte hadde ikke kvinner hat stemmerett i dag om ikke noen hadde ofret liv og familie for å gå i bresjen for saken som en gang virket umulig. Homofile hadde ikke hatt sine rettigheter, arbeidere osv. Så ja, det nytter å kjempe,det nytter å holde seg våken på post når sporene blåser igjen.

Men nå har vi det så bra! roper du. Hva mer er det å kjempe for?

Det er alltid noe å kjempe for. Og kamper må vinnes om og om igjen.

Ja, jeg er kanskje en dum sosilistisk fitte som tror at å protestere tar verden noen skritt videre. Og det er nok av dem som forsøker å ta den mange skritt tilbake.

Men selv ser jeg på det å være et menneske som et stort arbeidsprosjekt som varer livet ut. Jeg gjør som poeten skrev, jeg «stikker spettet inn under hverdagene og brekker dem opp en etter en. Det er derfor livet har meg på mannskapslista!» Ja jeg vet, jeg er en kranglefant, og jeg kan til tider være vanskelig å like. Men jeg er trofast, mot livet, mot meg selv og mine medmennesker. Det burde være et hedersmerke.

Skal vi gå denne korte etappen sammen?

Folket, det er oss, du og jeg. Ikke «vi» og «dem» – slike delinger har vært prøvd før i mange lumre regimer.

Vi vil vel ikke det? Så hvor skal vi? En firefelts motorvei tar oss raskere frem.

Men hvor skal vi? Vi skal vel samme vei? Eller tar jeg feil?

En kommentar om “IKKE VÆR SÅ VANSKELIG DA!

  1. Jeg kan også legge til at jeg tror at du er en av de som forstår at alle må komme til orde, og derfor på tross av «ekstreme» lenker slipper til kommentaren min, og at vi kun ved dialog og åpenhet i fellesskap kan enes om å formulere instruks til sjåføren, om hvor VI, hele «folket» vil. At vi idag ikke vet hvor vi er på vei er mildt sagt uholdbart.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s