UNG, TYNN OG ULYKKELIG

New York
Seen in New York

UNG, TYNN OG ULYKKELIG.

Det hender at det synker dypt et sted inne i meg når jeg ser meg selv i speilet. Ser rynkene som har tatt feste i pannen, ser hvordan tiden bedriver sitt Birkebeinerløp over kropp og ansikt.

Ja, jeg vet at jeg ikke er gammel ennå, men om noen år vil tiden jafse meg i seg og klokkene vil ringe for meg som for alle andre. Jeg er ganske lykkelig faktisk, lever godt med mitt slitte ansikt, jeg som en gang var ung, tynn og ulykkelig.

Jeg lever i en bransje som har påtatt seg oppdraget å speile virkeligheten fra teaterscenen. Men som regel handler det om å holde seg ung, tynn og vakker også hos oss. All treningen påstås å være for å holde seg i form slik at man kan utføre tunge oppgaver på scenen. Og ja, å stå på scenen er en toppidrett, så man må holde seg i form, spise sunt og riktig osv. Men virkeligheten er ofte gammel og slitt, ihvertfall ikke homogent ung, tynn og lykkelig.

Og i vår bransje er det like viktig, eller kanskje viktigere å trene hjernen som kroppen. For der kroppen svikter oss alle en dag kan hjernen fremdeles fungere i mange år. Nei, jeg er ikke helt der ennå at jeg vil sitte i en god stol med et pledd rundt beina og fremsi små korte replikker som er lette å huske, men jeg forferdes over alt presset som legges på de unge. Her forleden sa jeg til en ung kollega: Er du klar over hvor vakker du er? Vedkommende stirret på meg, ble blank i øynene og brast i gråt. Jeg vakker? snufset han, jeg er jo stygg og feit og alt for liten. Nei, det er du ikke, svarte jeg, du er blendende vakker! Og på toppen av det hele har du talent!

Da jeg var veldig ung handlet det om å skulle bli noe, men presset var ikke så stort. Det var ingen stor skam å falle av lasset. Vi visste at alle ikke kunne nå toppen. Nå er det slik at alle må bli noe, og du skal se faen så bra ut mens du holder på med å realisere deg selv.

Jeg har unge kolleger som trener to ganger om dagen, som nesten ikke spiser, som ser bra ut, som er talentfulle, men som stirrer mot fremtiden med panikk. Tenk om jeg ikke får det til? står det skrevet i øynene på dem. Jeg får lyst til å si: Å få det til tar lang tid, ofte et helt liv. Slapp av, nyt å være ung, denne tiden kommer aldri tilbake. Men jeg vet det jo, jeg tvilte selv da jeg var 25 år, trodde at toget var gått fra meg.

Å være kunstner er et livsprosjekt. Det går opp og ned. Det meste er skuffelse. Og du må være en stayer for å holde ut. Selv er jeg for øyeblikket på toppen av en bølge, men jeg venter på å falle ned mot dypet igjen. Men da er det bare en ting å gjøre: Holde seg flytende, vente på neste bølge som skal ta deg videre. Og å tørre å slappe av. Å være ung og tynn varer så kort. Lykken kan vare livet ut. Og man får sterke mentale muskler av å svømme mot strømmen.

Og med tiden kan det hende man lever på seg et ansikt som fyller opp bankkontoen. Jeg vet hva jeg snakker om.

Livet er ikke farlig. Men det må leves! Om og om igjen.

Advertisements

4 kommentarer om “UNG, TYNN OG ULYKKELIG

  1. Tusen takk til deg Sven for alle dine flotte innlegg.
    Kjenner meg godt igjen i ditt innlegg. Mitt yrke var ikke å stå på en scene, kun på livets scene og der står vi jo alle mere eller mindre. Lykkelige deg som er god til å skrive, det er en flott tilstand. Du som skriver så mye og dine gode innlegg, har jo masse stoff til bøker, skuespill og. lign. Et spørsmål til deg; Er du i flyr når du skriver? Står på scenen? Gir dette deg livslyst?
    Jeg skulle begynne på trim og tenkte , trimmen på eldresenteret den må jeg vel klare? Skulle begynne opptrening igjen etter cellegiftbehandlinger. Kom til Holmen senteret i mitt nærmiljø, traff en bekjendt som sa du skal bli med hit. Er dette trimmen da?
    Ja dette er trimmen. Vi var 3 damer i rommet min bekjendt 84år, instruktøren 35år og jeg 68år. Så trimmet vi da, vi 3, teaterøvelser, dette var gøy, neste gang ble vi flere, så flere, sist var vi 13 stk som deltok i revyen»Livets Dans» her i Asker.
    Hjemme sa jeg at jeg skulle på Trimteateret. For det er jo trim, masse trim og masse gøy. Eldstemann ble 90år 20,mars, han løper maraton fortsatt. Vi kaller oss revy og helsearbeidere for forebyggende helse. Staten og kommunen klarer jo ikke hele eldrebølgen alene så vi hjelper til. Spiller rundt og gir litt glede til andre eldre i kommunen. Holder på å le oss ihjel når vi lager forestillingen, tuller og tøyser. Noen strver med teksten men vi hjelper hverandre. Også vet du hva, kreativiteten blomster, jeg som ikke kan skrive, skriver nidviser til kommunen (om eldreomsorgen) og står jeg på scenen og synger glemmer jeg mine polynevropatibein, når jeg er i flyt glemmer jeg det. Så jeg bruker flyt som smertelindring også. Om natta er beina til våre kreftpasienter værst, ( jeg jobber aktivt som Likemann i en kreftpasientforening så vi er mange som har det slik), Da står jeg opp, forsøker å lage nidviser, det er nok stoff å ta av eller jeg maler plakat til forestillingen. Mange tar medisin som smertelindring, jeg har funnet ut at estetikken. kreativiteten, å være i flyt gir livsglede og smertelindring. Både min nabo og venninne har fått denne medisinen i gratis tips fra meg. Og de blir bedre. Trengs heller ikke skrives ut på blå resept. Hvorfor kan ikke det ropes høyere om denne gevinsten. Er det slik at legemiddelfirmaene skal tjene massevis på oss? Ok gi medisin til de som kun medisin virker på, de /vi må ha det. Men med livsglede og flyt kan mange andre få et mye bedre liv. Nå er jeg jo pensjonist så jeg trenger ikke slåss for jobber, heller ikke tenker vi ta jobbene fra dere de profesjonelle. Men vi kan være et supplement til de som ikke får noe idag. Å være gratisarbeider når du er pensjonsinist er gøy. Hjelper både oss selv og andre.
    Hjelp til selvhjelp! NRK var og laget litt til et program som kommer til høsten. Vår gruppe ble oppfordret til å spille for kommunestyret, vi deltok i Kulturuka i Asker i fjor, mulig også i mai i år. Er du interessert finnes stoff om oss på nettsiden til Holmen seniorsenter. Vi kaller oss Holmen seniorteater. Hun som» skapte» oss skal forgylles, instuktøren Gro Dybvik.
    Men hun skal leve av det, er tilsatt i Asker kulturskole, den kulturelle spaserstokk. Ofte er slike stillinger ikke til å kun en brøk, her og en brøk der, og er du idealist i tillegg kan det ta helsa av deg. Vi må se hvordan ting henger sammen, hennes arbeid skulle også vært på helsebudsjettet. Eller kultur og helse skulle hatt ett fusjonsbudsjett til slike ting. Når ikke alle forstår hva kultur er for noe for noe. Tar du kulturen fra folk tar du livet av dem. Leve kulturen. Skulle veldig gjerne sett Svarta Bjørn musikalen i Nord. Håper dere kommer på turne. Foreløbig blir det kun Drammen teater for meg, men de setter opp revyen «Helt sykt» med ansatte fra Drammen sykehus, som gammel pasient der og som ansatt på Bærum sykehus i mine siste 15år vet jeg at dette også er mentalhygiene for både anstte og pasienter. Sorry Sven, dette ble langt mange kommentarer på dine mange flotte innlegg, men jeg kom i FOW.

  2. Tilbaketråkk: Ung, tynn og ulykkelig ‹ Bodø Nu

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s