IKKE ALLE KAN BLI JUSTIN BIEBER, MEN….

535961_605375112824054_165142698_n

IKKE ALLE KAN BLI JUSTIN BIEBER, MEN…

Ikke alle kan bli Justin Bieber,  men noen blir det.

Nå vet jeg ikke helt hvor sunt det er å bli Justin Bieber, ei heller hvor lykkelig man blir av å være det. Men millioner av ungdommer har funnet sin nye helt. Det er så ille for noen at livet bare er verdt å leve om man får et kyss av denne lille spinkle Peter Pan-figuren fra USA.

Vel, jeg tror uansett det er sunnere å dyrke Justin Bieber enn å løpe rundt i gatene å slå hverandre i hodet. Hysteri utløst av popstjerner har eksistert opp igjennom hele musikkhistorien.  Og når man elsker en artist eller et band er det ofte en livslang kjærlighet. Hvem har vel ikke sett avdanka rockefans svaie på Valle Hovin mens en snart 70 år gammel Mick Jagger tripper over scenen? Overmodne homser gråte sine modige tårer mens Shirley Bassey vifter med strutsefjøra eller Tina Turner flashe paljettene i Telenor Arenea? Er man blodfan så er man blodfan.

Jeg satte meg ned for å høre og se Justin Bieber for å finne ut av hva det dreier seg om. Fyren synger fint, er bra på scenen, snakker så selv Skavlan blir litt sånn»jøss» denne lille drittungen mener noe og sier det. Men det ligger jo i foreldregenerasjonens manuskript å rakke ned på alt fjaset «ungdommen nå til dags» digger? Ungdommen nå til dags sier ikke «digger» lenger, det er det bare avdanka blodfans som gjør:) Jeg husker min egen far nesten gikk fra konseptene da jeg kom hjem med Abbey Road av The Beatles. Den gruppa var djevelens verk. De hadde til og med så langt hår at det dekket øreflippene!

Hver generasjon har sine egne helter. Ser fremdeles enkelte høyt proflerte Facebook-dronninger legger ut gamle Sky Channel-videoer av Duran Duran med statuser som forteller at musikken døde den dagen Simon LeBon ga seg osv:) Det er rørende og vakkert. Jeg kan selv få tårer i øynene av en tacky dressjakke med skulderputer så store som hveteloff, og Grace Jones er fremdeles mitt livs soundtrack.

Men poenget: Jeg synes det er bra at musikk og kultur kan sette i gang litt hysteri.

At folk finner kjærlighet, trøst og tilhørighet i musikk. La de unge besvime av Justin Bieber slik våre fedre, mødre og bestemødre besvimte av The Beatles og Stones. La folk synge karaoke og drømme om Idol og det som verre er. Kultur er kultur, hat meg gjerne for dette, men er det ikke bedre at folk synger enn at de kjefter og smeller, sitter på nettet og blogger om hva de har på seg og andre ting som virkelig er fjas?

Da jeg var fem år, jeg husker det ikke selv, sto jeg visst nok på toppen av et vedlass og spilte luftgitar og sang så det gjallet i den lille bøgda jeg vokste opp i. «Hva skal det bli av den gutten?» kvekket far. «Kan han ikke bli sanger?» svarte morfar.

Takk morfar for gitaren du ga meg, takk for at du fortalte en liten gutt at han var så flink til å synge.

Og takk far for at du skrek at «jeg skulle finne meg noe sikkert  satse på!!!» Jeg fulgte ditt råd.

Jeg valgte det sikreste av alt. Min egen vei.

En kommentar om “IKKE ALLE KAN BLI JUSTIN BIEBER, MEN….

  1. Tilbaketråkk: - La de unge besvime av Justin Bieber ‹ Bodø Nu

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s