ENGLER I BLANDT OSS?
Det er en hårfin grense mellom det å være snill og god og det å være likegyldig.
Tenk positivt! er vår tids evangelium. Helbred deg selv! Ja, rådene er mange når det kommer til å bli harmoniske, hele og lykkelige mennesker. Men må man være hel, harmonisk og lykkelig for å kunne leve et godt liv? Jeg tror ikke det. For hvorfor skal man slipe vekk alt som lugger, gnager, og noen ganger tar fra oss nattesøvnen? Er ikke det å sette seg på en selvopptatt pute av lykke, kvitte seg med alle mennesker som «ikke vil meg vel» ganske så egoistisk? Jeg tror at om du går lykkelig, helt rolig og harmonisk gjennom livet slik verden for øyeblikket ser ut, er du enten dum eller ekstremt selvopptatt.
Nei, alle dager er ikke like gode. Livet er en berg og dal-bane som tar noen plutselige svinger vi aldri kan forberede oss på.
Og presset fra alle kvakksalverne som forsøker å selge oss evig lykke gjør ikke saken bedre. Jeg kjenner mennesker som er så stresset i sin jakt etter lykke og harmoni at de blir syke av det. Vakre mennesker som egentlig er helt fine som de er, men de er ikke tynne nok, glatte nok, sunne nok, ikke trent nok, og dagen går med til å løpe fra den ene tredemølla til den andre mens pulsen stiger og nevrosene øker. Så er det også noen av oss som er sykelig redde for å bli syke. Som sluker avisforsider som handler om alt du ikke må gjøre eller spise for ikke å bli syk. Jeg tenker av og til: Men Herre Gud da menneske, kan du ikke bare nyte at du er frisk nå, og vente med angsten til du eventuellt blir syk?
Av og til får jeg høre: Du kroppen din er jo fin, men du skulle kanskje slanket den magen din et par kilo. For du er jo så flink til å kle deg, ser så hipp ut, men den magen. Slike utsagn gjør meg skikkelig forbanna. Jeg har en kropp som fungerer. Den kan gå, løpe, danse, elske, ja, den kan alt det en kropp trenger å gjøre. Nei, jeg kan ikke klatre rett opp en fjellvegg eller sykle til Nordkapp, men jeg er sunn og frisk. Og ikke minst, jeg er lykkelig inni denne kroppen som kanskje veier en 7-8 kilo for mye for å være tilpasset samfunnets mal for å være passe slank. Så shut you face, du som irriterer deg over min deilige myke mage som min kjære ligger med kinnet inntil før vi sovner.
Sunnhetstyrannene er djevlene i blandt oss.
Disse som teller kaloriene i hver minste matbit de putter i munnen, som ikke sitter godt før de har løpt to mil i søle og regn, som hele tiden tenker på hva som er sunt og riktig, men ikke evner å kose seg og sette pris på livet.
Englene i blandt oss er menneskene med lys i øynene. De som ikke sovner på vakt. Som bryr seg, viser empati og følger med i timen. Nei, jeg sier ikke at sunne menensker også kan gjøre det, men jeg blir provosert over all denne selvopptattheten som sprer om seg i dagens samfunn. SLIK BLIR DU er headlinerne i de fleste aviser for tiden. For alt skal handle om OSS, hvordan VI har det.
Selv har jeg tatt et oppgjør med eget eksteriør. Jeg står ikke så lenge foran speilet lenger.
Men når jeg gjøre det, så ser jeg at klokken har tikket noen runder nå, men jeg liker det jeg ser selv om jeg ikke er så ung som jeg var før. – Stell pent med kroppen din, så sjelen orker å bo i den, sa Hildegaard von Bingen for mange hundre år siden. Jeg lever etter det rådet. Men det forutsetter at du pleier sjelen og hjernen også. For hjernen er en kroppsdel, ja, det finnes treningsentre for den også. De kalles biblioteker og bokhyller. Og man trenger ikke løpe som en rakett gjennom en skog. Det kan være nok å gå stille på en sti, sette seg under et tre og lytte til stillheten eller fuglesangen. Null stress det der. For når jeg sitter i en helling og ser hvitveisen lyse hvitt tror jeg at det finnes engler.
Vel, jeg har aldri sett fjær dale fra himmelen. Da snakker vi diagnose. Ha en fin dag.
SVEN HENRIKSEN 