NORGE, MED NEDSLÅTT BLIKK

SAMSUNG CAMERA PICTURES

NORGE, MED NEDSLÅTT BLIKK

Jeg går gjennom mørke bygater. Nesten ingen mennesker. En ung gutt og en like ung jente sitter på en benk og røyker. De ser forhutlede og kalde ut. Så fin jakke du har! roper jenta etter meg der jeg passerer. Jeg snur meg. Sier; takk så hyggelig. Hun ser på meg. Smilet er en smal bresprekk i den bleke ansiktet. Jeg smiler tilbake. Går videre.

Dette er de første vennlige ordene jeg har fått fra en fremmed på gaten i dette landet på lenge. Så fin jakke du har. Fem små ord. Hva skjer med vennligheten i dette landet? Jeg har undret lenge. Hvorfor går vi forbi hverandre med nedslåtte blikk? Jeg sa tusen takk til en mann som gikk tilside da jeg suste forbi ham i skisporet her forleden. Jøss, er vel ikke noe og takke for! bjeffet han etter meg. Jeg synes absolutt man skal takk når et fremmed menneske viser hensyn.

Men ordet takk sitter langt inne i disse tider. Å vise takk er det samme som å vise svakhet kan det virke som. Skal du ha kvittering? spør damen i kassen. Ja takk, sier jeg. Jøss, sier hun, det var da veldig liksom. Ha en fin dag da! sier jeg før jeg forlater en butikk eller en kafé. Og når jeg prøver å finne øynene til den jeg snakker til møter jeg som regel et nedslått blikk. Ja, hva skjer med tråder mellom mennesker i våre deler av verden?

Norge er et rikt og godt land å leve i. Kanskje så godt at vi glemmer å huske på at vi trenger hverandre? Jeg vet ikke, jeg bare spør. Jeg føler en egen glede ved å smile til fremmede mennesker på gaten. Jøss! ser jeg i manges øyne, hvem er den tullingen der, er han full eller dopa eller?

Vennlighet er limet i samfunnet, vennlighet er svaret på det meste. Vennlighet og språk. Ord som leger, bygger broer.

Men jeg vet, det er uhyggelig når skurken smiler.

Jeg vet ikke helt hva som feiler oss. Men nordmenn blir nesten litt fnisete av vennlighet. Og litt provosert.

Vi har det så trangt her til lands, så kanskje derfor vi ikke liker at noen kommer oss for nær. Særlig ikke de vi ikke kjenner.

Advertisements

3 kommentarer om “NORGE, MED NEDSLÅTT BLIKK

  1. Gjenkjennelig!:)

    Jeg er en av de tullingene som hilser og smiler til fremmede(slår til med av en prat om stemninga tillater det:)). Men i skiløypa er jeg for sur å regne. Der står den mer tradisjonelle vennligheten fram. Jeg har slitt meg oppover bakker med dårlig feste. Unger som ser deg rett i øya, så lenge at de nesten mister balansen:HEI! Ha en fin dag! Viksne menn og kvinner: Er det ikke nydelig?! god tur videre!:)

    Vennlighet og takknemlighet er viktige elementer i godt sosialt samspill, men en sjeldnere og sjeldnere vare.

    Takk for gode historier/artikler osv!!:)

    Ha en strålende dag:)

    Mari

  2. Tilbaketråkk: - Norge, hva har skjedd med vennligheten? ‹ Bodø Nu

  3. Jeg snakker ofte til mennesker jeg ikke kjenner. De blir så overrasket – og glade. Jeg har heldigvis sluppet å møte så mange nedslåtte blikk og sure svar:) En gammel dame foran meg i kassa på butikken ble så glad da jeg hjalp henne med handlekurven (litt trøblete med krokete fingre, å få satt den ene kurva oppi den andre samtidig som pengepungen holdes…) Hun sa hun skulle rett hjem til leiligheta og fortelle naboen at hun hadde møtt ei så hyggelig dame. Jeg hadde go’følelse resten av dagen, jeg. Deler man glede, blir den dobbel.
    Bare smil og takk du:)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s