KVINNER VI ELSKER Å HATE

 IMG_6544

KVINNER VI ELSKER Å HATE

Noen mennesker er vanskelige å like. Det går for både kvinner og menn.

Margaret Tatcher var en kvinne det var lett å hate. Som en eller annen skrev i en engelsk avis i går:

Som vi hatet Tatcher, og som vi elsket det!

Strengt tatt burde Margaret Tatcher vært et feminst-ikon. Hun var foregangskvinne. Åpnet dørene for andre kvinnelige politikere som skulle komme etter henne. Hun brukte mannlige teknikker da hun styrte landet med jernhånd. Men ingen vil arve en drakt etter henne. Dessuten var drakten blå og ikke rød. En del av svaret handler om fargen på drakten, tror jeg.

Kvinner vi elsker å hate har mange fellestrekk.

Mest hater vi dem fordi de ikke er kvinnelige. Det er lettere å elske en dame som snakker med uskyldig babystemme, en kvinne som er like tålmodig som GPS-damen som er like rolig og sier med moderlig stemme «ta til høyre» selv om du er på bærtur. Ja, kvinner som ikke sier så mye er lettere å elske enn kvinner som hever stemmen. Kvinner som tar plass, som avbryter, som ikke venter på tur.

Dette går også for begge kjønn. Vi liker ikke tydlighet. Vi blir redde når folk toner flagg, sier hva de mener, viser hvem de er.

Det er derfor Norge elsker damer som Tone Damlie Aaberge. Damer som snakker sukkersøtt om øyenbrynene sine, som blogger om kaker og tidsklemme. Ja, mange liker kvinner som «tør å være kvinner», ikke disse fremfusende skrekkøglene som tar for seg, disse vi kaller «furie» og «bitch» selv om de bare oppfører seg som de fleste menn i lignende situasjoner. Ja du vet, disse damene som tror at de må bjeffe når de kommer til makta, som nesten «oppfører seg som menn» i styrerommet.

Jo du, det er lettere å elske Moder Teresa enn Margaret Tatcher.

Da jeg så filmen om Tatcher der Maryl Streep portreterte henne kunne jeg se at Streep lette febrilsk etter de ømme smertepunktene hos den legendariske politikeren. Men jeg likte ikke filmen, jeg likte ikke Streep, fordi jeg ikke liker Tatcher. Og her jeg sitter er jeg litt flau for at jeg ikke har sett hva denne engelske politkeren gjorde. Hun gikk foran og tråkket stier. Ja, hun står for den diamentralt motsatte av hva jeg tror på. Men kred skal hun ha, som døråpner. For kvinner som tør er døråpnere. Menn er som regel bare en endeløs rekke av kjedereaksjoner, om du forstår hva jeg mener? Det kommer ikke så mye nytt fra den fronten når det gjelder å flytte verden fremover. Vel, det finnes unntak. Men verden er ikke så glad i dem heller.

Slike tullinger er ikke «skikkelige mannfolk» har jeg hørt sagt. Trenger jeg nevne navn?

Advertisements

En kommentar om “KVINNER VI ELSKER Å HATE

  1. Der tror jeg du slo spikeren på hodet.
    Ja, Tatcher var en foregangskvinne som jeg beundrer, selv om jeg ikke deler hennes politiske standpunkt.
    Ja, feminismen har et stykke igjen å gå. Jeg må også minne på om at min mors genetasjon var den første generasjonen hvor arbeid utenfor hjemmet var vanlig.
    Da min mor entret arbeidslivet fantes det fortsatt steder hvor kvinner og menn ble gitt ulik lønn for ulikt arbeid… feminismen trenger kanskje litt tid?
    Ja, Tatcher var en kvinne man elsker å hate. Men det virker også til at hun har blitt rammet av det gode gamle «kunstnersyndromet» – hyllesten kommer først etter hennes død. Det blir som den sure gamle tanten i vår familie. Hun var aldri så snill og fantastisk som på begravelsen. Da hun fortsatt levde var det derimot ingen som giddet å besøke henne.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s