UNG PIKE FORSVUNNET

Foto: Fotografiska Stockholm
Foto: Fotografiska Stockholm

UNG PIKE FORSVUNNET…

Jeg går på gaten i en fremmed by. Det er natt. Neonlys blinker. Hardt lys treffer trøtte ansikter.

Jeg ser to kvinner, vent, er det kvinner? Jeg går tettere på. Ser de lange strømpekledde beina, de korte bling bling-kjolene, vesken som ligger åpen på fortauet, alt innhold spredd utover våt asfalt. Jeg løfter blikket, fokuserer på ansiktene. Disse to er ikke kvinner, de er små jenter på bytur. Femten, seksten? Ikke særlig eldre. Og tre ord kommer til meg: Ung pike forsvunnet.

Jeg har ikke barn.

Men hadde jeg hatt døtre på femten ville jeg ikke ha sovet godt om dette var en av mine døtre klokken halv fire på natten. Drita full, med mascara og lepepstift klint utover ansiktet. For disse to pikene er ikke voksne. De er barn. Og de er fritt vilt for mennesker som mangler en av og på-bryter for hva som er lov og rett under en iskald nattehimmel i et smug.

Nei, jeg sier ikke at jenter skal kle seg tekkelig for ikke å bli voldtatt. Nei, jeg sier ikke at du ikke passer på ungene dine. Men jeg ser slikt hele tiden. Alt for unge mennesker i drift om natten. Jenter og gutter som har ringt hjem og sagt at de «sover over» hos en venninne, men som er ute å byen og fester. Men det som er ille er at i dag kan en jente på femten se ut som en kvinne på 25 ved hjelp av klær og sminke, ja, om du ikke tar deg tid til å se på øynene. Og det er det ikke alle som gjør.

Jeg ser at det er en trend at mange liker «kvinner som tør å være feminine» Og fler og fler små piker blir tvunget av moteindustrien til å bli det. Tripper rundt som små alt for tynne Barbiedukker i lårkorte kjoler og tung sminke.

Jeg vet ikke helt hvorfor jeg bryr meg om dette. Jeg har ikke barn. Men jeg har vært barn. Jeg kom til Oslo som såvidt fylt seksten år. Jeg levde fra hånd til munn i noen år. Det var et hardt liv. Jeg havnet i onde hender i perioder. Jeg var lammekjøttet som kom med toget fra bøgda. Det var bare å ta for seg.

Skal jeg skaffe dere en taxi? sier jeg til de to på fortauet. Pikene ser opp på meg. Jeg ser en begynnede smil hos den ene. Ja takk, sier hun. Jeg fryser. Kom her, sier jeg, nå ringer jeg. Det er en taxiholdeplass like her nede. Pikene reiser seg opp, vakler på 15 cm høye hæler etter meg mot utgangen av glasshuset i denne iskalde vinterbyen.

Forleden natt traff disse to pikene meg, en voksen homofil mann som ikke har døtre.

Neste gang de sitter slik på et fortau treffer de kanskje noen andre?

Advertisements

3 kommentarer om “UNG PIKE FORSVUNNET

  1. Jeg har 4 døtre mellom 2 og 18(som heldigvis ikke har vært ‘der’ enda) og regner med de fleste mødre tenker som meg… Takk:)!

  2. Skrekk og gru! Mine døtre har kommet seg gjennom tenårene. De har sikkert vært på steder de ikke burde vært, på tidspunkt ukjent for oss her hjemme. MEN vi har snakket og formant, kjørt og henta – sagt de må ringe om noe oppstår. Blir de for fulle (det kan jo skje, selv hvor mye vi snakker om at det ikke bør), er det bedre de ringer hjem… Osv,osv,osv. Det har gått bra. Men jeg har vært redd. Og vil sikkert være det lenge ennå.
    Jeg vil takke deg for det du gjorde, uansett hvem sine døtre det var. Og for at du forteller historien:)

  3. Tilbaketråkk: - De er fritt vilt for menn som ikke vet hva som er lov under en iskald nattehimmel ‹ Bodø Nu

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s