ET HUS VED HAVET, EN EGEN BRYGGE…

SAMSUNG CAMERA PICTURES

ET HUS VED HAVET, EN EGEN BRYGGE….

Jeg har alltid drømt om et hus ved havet. Et ydmykt lite hus med utsikt.

Gjerne i en glorete farge, mintgrønt eller lys rosa. Lite, litt ute av vater, to etasjer. Stue, kjøkken og bad nede, og to små kammers med skråtak, ikke mer enn det. Ha et uthus, et naust og ei brygge. Etter noen tiår på veien lengter jeg mer og mer etter å kunne fortøye ved egen brygge. Men for all del, fremdeles reise, jobbe og være farende fant.

Litt som en fisk som lengter hjem til den lille bekken den ble født i.

Den med den egne lukta, steinene, den kjente bredden. Ja, vi mennesker er vel også slik? Vi vil tilbake til det vi kommer fra. Til den kjente silhuetten av fjellet, det lille vannet, fjæra ved barndommens fjord. For jo mer jeg reiser desto mer blir jeg glad i mitt eget land. Jeg tror man må vekk for å kunne se og sette pris på Norge?

For når jeg var i India tenkte jeg: Så godt vi har det i Norge.

Når jeg er i USA blir jeg blendet av vennlighet og smidighet i det offentlige rommet. Paris tiltaler meg med sitt sofistikerte kroppspråk, Berlin med sine ikke helt grodde sår osv. Men det og rusle langs kaia i en fjord i nord. Kjenne eimen av ekte salt hav. Kjenne den iskalde vinden i ansiktet. Ingenting er som det.

Ja jeg lengter etter en egen brygge.

Plante gamle stauder i bed på utsiden. Se riddersporer og peoner sette røtter. Ha en liten båt, ro ut for å fiske. Sitte sammen med min kjære, bare se. Sitte tett sammen i hver vår stol mens solen går ned i havet. Koke kaffe på en vedovn. Lese. Skrive. Sette bo rett og slett. Og verden, den vil alltid være et tastetrykk unna.

Vi har bodd nordpå i ni måneder nå. Det er like lang tid som et svangerskap.

Og plutselig i dag da jeg gikk langs kaiene i denne lille byen jeg er i nå tenkte jeg: Du er hjemme i din egen landsdel. Ok, med dårlig mat, stengte kaféer og nedlagte butikker. Men hjemme. Til noe ujålete enkelt. Noe som ikke later som om det er noe annet enn det det er. Og ydmyk er jeg i disse dager når vi reiser rundt med musikalen «Svarta Bjørn» der jeg har skrevet manus, og vi blir hyllet av presse og publikum. For jeg visste det ikke da, den gangen for to år siden og begynte på manuskriptet, at det var min egen lengsel jeg skrev. Men nå vet jeg. Jeg lengter etter en egen brygge. Et ydmykt lite hus med lykt over døra.

Ja, jeg skal drømme denne drømmen virkelig når jeg setter meg til i New York for å skrive mitt neste stykke nå i slutten av mai.

For jeg er et menneske som gjør og ikke bare drømmer. Og i dag slo en annen tanke også inn:

Livet er alt for kort for bare lengsel.

Det kreves også en stor porsjon action!

Advertisements

En kommentar om “ET HUS VED HAVET, EN EGEN BRYGGE…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s