HVEM TROR DU AT DU ER?

Min farmor Marie Henriksen

HVEM TROR DU AT DU ER?

Min samiske farmor drakk aldri kaffe latte. Min samiske farmor hadde stort sett sitt lille kjøkken der hun kokte og stekte på en gammel vedovn. Min samiske farmor fødte fjorten barn på et liten fjellgård tett ved tregrensa i ei sjøsamisk bygd. Hun het Marie og serverte Mariekjeks med blåskimmerost. En av hennes sønner, min far Johannes, seilte til sjøs, og hver sommer satte han seg selv, kone og unger inn i den lille Morrisen og kjørte til barndomshjemmet i Nord-Norge. Han hadde med seg en kasse appelsiner. Og hver eneste gang bar han den inn i det lille kjøkkenet og satte den foran føttene til sin mor. Hun strøk ham over hodet og sa: Samuel, Samuel, nå kommer han Johannes med sydfrukter! Dette er et av de fineste minnene jeg har fra egen barndom. Og da hun døde var min far utrøstelig.

Og uansett hvor jeg er i verden vet jeg at det er dette jeg kommer fra. Så det er ingen grunn til å få noen anfektelser om noe annet. Selv om teppene er hvite, møblene fine, selv om jeg sitter og ser utover Paris eller New York kan en bøtte gule ballblom på et blomstermarked ta meg tilbake til den lille fjellbygda i nord. Få meg til å huske fiskebollboksene med rød krepp der farmor våket over geranium-stiklingene sine om våren. Se for meg de gamle slitte hendene som var ødelagte av leddgikt og slit, men som fremdeles evnet å stryke ømt om et sønnehode. Ja, det er dette jeg kommer fra, og det gjør meg stolt. Og det har også gitt meg en selvsikkerhet og en viten om røtter. Erkjennelse av det man kommer fra og ikke late som noe annet.

Min familie kom i klem mellom to kulturer, den norske og den samiske. Med et pennestrøk ble mange i våre hjemtrakter norske borgere. Du måtte være det for å eie egen jord. Kofter og komager ble pakket vekk. Og samisk ble bare hvisket når vi små ikke skulle høre hva de voksne snakket om. Slik gikk en kultur under, og sjøsamene har fremdeles lavere status enn samene inne på vidda.

Men som sagt. Jeg vet hvem jeg er, jeg vet hva jeg kommer fra.

Og derfor lar jeg meg ikke så lett imponere av folks penger eller status. Folk er folk, sa mine forfedre. Behandle dem pent og du blir behandlet pent tilbake.En liten anekdote til slutt: Jeg glemmer aldri da jeg så «Heftig og beigstret» om mannskoret i Berlevåg på Frogner Kino og satt tett ved to pelskledde vestkantfruer. «Uff, så vulgært! Dette er da virkelig ikke noe å vise på film!» sa den ene. «Ja» sa den andre «vi skulle ha gått på den med Julia Roberts!» Selv satt jeg der oppløst i tårer og så opp på filmduken der en kvinne vannet blomster som sto i potter av hermetikkbokser med rødt krepp-papir rundt.

Reklamer

5 kommentarer om “HVEM TROR DU AT DU ER?

  1. Fantastisk godt skrevet Sven. Æ huske en gang dine foreldre stoppet i Dragvik der vi bodde fordi min bror Magnar skulle få være med dokker te Myrland. Æ blei så lei mæ at det endte med at æ også fikk være med og kor mange unga som va stua inn i baksetet på bilen huske æ ikke. Det va ikke mye snakk om at det ikke va plass og sikkerhetsbelta va det ingen som hadde. Neste gang du kommer te Harstad håpe æ at vi kan møtes. Hadde vært koselig.

  2. Kraftfull dame 🙂 Takk for at du deler og VÆR stolt – tror du bringer kraften videre jeg – på din egen måte . Det er derfor du berører meg med dine tekster…….

  3. Jeg er så glad jeg fant denne siden for en stund siden! Selv om jeg har en helt annen bakgrunn enn deg, kjenner jeg meg igjen i tankene som du uttrykker her. Det føles bra. Takk:)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s