HVA SOM HELST FOR MINE EGNE!

 IMG_4543

HVA SOM HELST FOR MINE EGNE!

Hvor ofte har jeg ikke hørt folk si dette:

«I en presset situasjon ville jeg gjort hva som helst for å redde mine egne, ja, jeg tror jeg ville vært i stand til å drepe om nødvendig!» Ja?

Jeg tror det ligger i et hvert menneskes natur å ville beskytte sine egne, det være seg barn eller søsken, foreldre, nær familie og venner. Og det er godt. Slik skal det være. Men jo mer perifert et menneske er for oss desto mindre viktigere blir det for mange av oss. «Jeg kan ikke redde hele verden, så jeg bryr meg om mine nære og kjære» er også et velkjent refreng i den daglige samtalen vi deltar i.

Mennesker er mennesker uansett.

Selv de som sitter på gaten og tigger er mennesker. Og de tenker som oss. Jeg gjør hva som helst for å redde meg selv og mine egne. Jeg som var så stolt, som hadde hus og hjem, arbeid og en fremtid, nå sitter jeg her på en gate i en fremmed by i et land langt mot nord. Jeg sitter ikke her frivillig! Men jeg gjør hva som helst for å redde meg selv og mine egne selv om det er under min verdighet å be om hjelp. For hvem vil ikke greie seg selv? Og ja, av og til koker det over for meg. Jeg napper i ermet på en fin pelskåpe som omslutter kroppen til en fin dame som sender meg et foraktfullt blikk. Er hun mor? tenker jeg. Bestemor? Kanskje enke? Hvem har hun mistet siden hun er så bister, så full av forakt. Ja, det hender at jeg roper etter en mann i dress som tråkker rett over bena mine og sparker vekk pappkruset mitt. For jeg har også en flik av stolthet igjen her jeg sitter og gjør hva som helst for å redde meg selv om mine egne.

Elven av mennesker med handleposer bølger avsted.

34 stykker av dem er talt opp i dag. Det er så mange, så alt for mange. Hvordan vil sommeren bli? skrives det på Facebook og Twitter i landet der selv nasjonaldagen er truet.

Ja, nå er det jeg som snakker:

Jeg gjør hva som helst for mine egne, ja, jeg kunne tigge, be, slå, stjele, myrde. Men jeg tollererer ikke hva som helst av dem. Om noen i min familie stigmatiserer et menneske som er helt nede vil jeg ikke ha noe mer med dem å gjøre. Jeg vil ikke orke å ha mitt eget kjøtt og blod nær meg om de vurderer et annet individ som mer verdt enn et annet. Der har du meg! Men jeg gjør hva som helst for å gjøre verden til et bedre sted. Og av og til må man bruke harde skyts for at vett, forstand og empati skal seire. Blod er tykkere en vann, sies det, men det holder som regel ikke når materilelle verdier skal deles når noen i familen dør.

Men forby gjerne tigging. Det er forbudt med narkotika også. Men ta en opptelling på Plata eller Centralstasjonen også! Lover og forbud virker ikke. Og menneskenes hjerter forandrer seg aldri. Vel, jeg har sett det skje, noen få ganger når man setter hardt mot hardt.

Men noe må gjøres, noe humant, i tiggerproblematikken og med alle problemene med narkomane. I Hellas spyler politiet tiggere med brannslanger og tåregass. Er det dit vi er på vei?

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s