DET ULYKKELIGE VALG

SAMSUNG CAMERA PICTURESDET ULYKKELIGE VALG

I disse dager vifter politikerne med godteposene i alle himmelretninger. Vi skal ta vare på prostataen din! Hallo, vi skal sørge for at det ikke kommer flere fremmede til landet. Ja, vi garanteres til og med med at vi skal slippe franskmenn. Alt skal bli så fint og flott når vi får regjeringsskifte. Ja, for nå må vi få noe nytt, dette går ikke lenger, er refrenget. Sittende regjering har klort seg fast dobbelt så lenge som en gjenomsnitts kjøkkeninnredning holder i Norge før den skiftes ut. Vel, jeg blir litt fnisete av det hele når det flagges fra alle kanter samtidig, og pressen skriver: Dette er det viktigste valget på mange tiår! Ja? Hvorfor det?

Man må jo være idiot for å tro på deler av opposisjonen som påstår at Jens&Co etterlater seg en ruin av et land der alt er vanstyre og tragedie. For vi har da aldri hatt det så godt som vi har det nå? Jeg gidder ikke å ta den sedvanlige leksa om at «ja da, det er noen av oss som sliter!» – men stort sett, vi har det bra. Veiene er like smale og dårlige som de alltid har vært, flyene er sånn passe forsinket. Og ingenting kommer til å gå fortere eller saktere om statsministeren heter Erna. Dette vet vi innerst inne. For det som ikke fungerer i Norge stikker litt dypere enn til hvem som styrer og steller her i landet.

Problemet er at vi er et «klattefolk» Vi kan ikke gjøre ting helt og fullt. Vi gjør litt, for så blir fler fornøyde. Vi bygger en litt bredere bro over sundet, men ikke så bred at to biler kommer forbi hverandre midt på. Det kalles sløsing å slå for stort på det i Norge. Vi velger den billigste løsningen. Bygger tog som går bittelitt fortere, for er ikke disse lyntogene egentlig noe utenlandsk herk? Og hva skal vi med tre rullebaner på flyplassen, er det ikke nok med to? Selv om vi vet at flyplassen allerede er for liten den dagen kongen klipper snora?

Ja, vi er litt sånn «til lags åt alle» her i landet. Vi bygger veien nesten fram, slik at noen andre kan få en sårt tiltrengt veistump på en annen kant av landet. For det sitter alltid en eller annen folkevalgt fra Østfold eller Finnmark og roper NEI! når noen får for mye ett sted. Og jeg tror verken Erna eller Siv kommer til å slå hammeren i bordet og si: Nei, nå bygger vi firefelts E6 fra Oslo til Kirkenes, og vi gjør det nå! Eller nå legger vi skinner for lyntog og ruster opp hele faenskapen i løpet av disse fire årene! For man gjør ikke slikt i Norge. Det kalles stormannsgalskap og uansvarlighet.

Penger koblet med mangel på visjoner er ikke bra. Og ta en tur innom kommentarfeltene i den offentlige debatten, og du vil se at folk stort sett ber for seg selv og  sin syke mor. Det handler om de «små» ting, om meg og mitt. Og svært få kommer på at det finnes et ord som heter TAKK.  Nei, det er jamring om alt man ikke får, alt man har krav på. Og har du noengang hørt at alle er fornøyde når noe stort skal bygges i Norge? For når en politiker endelig får gjennomslag for et stort prosjekt hyler hele fuglefjellet opp om at dette går på bekostning av minst 1000 andre MYE  viktigere ting!

Nei, det er ikke lett å bo i klattelandet Norge der de kun er lov å kose seg i helgen. Der man ikke skal være for stor på det, ikke bygge for stort, ikke være rik eller for fattig. Jeg sier som salig Ibsen: Om jeg hamrer eller hamres, like fullt så skal der jamres!»

For litt siden valgte jeg meg april. Selv den var en skuffelse!!!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s