I DAG TILGIR JEG VINTEREN

IMG_4831

I DAG TILGIR JEG VINTEREN.

Sitter her ved bordet og skriver. Lyset flommer inn gjennom de åpne vinduene. Døren til balkongen står også åpen. Måkene har som vanlig mye lyd i nebbene, og duene kurrer oppe på taket. Av og til slipper de en stor klyse dritt ned på nyplantede geranier, men wtf, det skal da være plass til alle i Vår Herres hage?

Jeg har ikke så mye å skrive om, men i dag tenker jeg at jeg tilgir vinteren. For når en morgen kan være slik som dette; gå uten ragsokker i shorts og t-skjorte, sette seg ute med en kopp kaffe, så glemmer man snøfonnene som lå ute på balkongen for få uker siden. Og det er det jeg elsker mest med dette landet, de fire årstidene. Eller ihvertfall våren og høsten.

For sommeren er best om vinteren. Når du ikke aner håp der ute i horisonten, og du tror at det aldri mer skal bli sommer. For det er noe med de første spirene om våren. Hestehov og små grønne museører på bjørka. Hvitveis i hellinga, og blåveis i veikanten. Alt er så lite og sart, forsiktig og fullt av håp. Ja, sommeren er best om vinteren, lengte etter den. Men så kommer den med regn, eller pangvarme. Veps i saftmugga og mygg på fjellet. Softisen som smelter og alle forventninger som skal oppfylles i løpet av noen korte uker. Nei, sommeren er oppskrytt.

Men som sagt, i dag tilgir jeg vinteren. Jeg glemmer at jeg sklei på isen og slo hofta. Kan le av at jeg skrapte isroser av vinduet for å se om verden fremdeles var der ute. For i  dag er alt blå himmel og måkeskrik.

Kofferten er pakket for seks uker på veien. Jeg skal både hit og dit. Og det er det som er så fint med livet, det tar deg både hit og dit. Nei, nå begynner jeg å bable.

Note to self: Ikke blogge om du ikke er rasende eller opprørt.

Eller? Takke kan man vel saktens. Takk for at det fremdeles finnes morgener som dette.

Takk for ømme hender som stryker. Øyne som lyser over et frokostbord. Ja. Takk.

Vi takker for lite her i denne verden.

Advertisements

3 kommentarer om “I DAG TILGIR JEG VINTEREN

  1. Hei! Jeg er en 20 år gammel jente som studerer journalistikk og internasjonale relasjoner, og har nylig funnet bloggen din. Jeg kjenner deg ikke, men jeg tror jeg elsker deg. Hvertfall bloggen, meningene og måten du skriver på. Vil takke deg for at du gir meg håp for yrket og menneskeheten. Verden trenger flere som deg, og jeg vil gjerne melde meg til å bli en av disse menneskene.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s