TYNNFEIT OG STOLT?

Me as divaqueen.
Me as divaqueen.

Foto: Bjørn Leirvik/for DivaQueenProductions

TYNNFEIT OG STOLT?

Det finnes en gruppe på Facebook som heter TYNNFEIT OG STOLT. Den skal være et motstykke til alt hysteriet om trening og mat, et fristed for folk som veier noen kilo for mye. Herlig herlig. For vi litt feite (og feite) skytes på fra alle kanter…

Når du går i f. eks klesbutikken og oppdager at det som før var str XL nå er str 12 år føler man seg jo direkte vanskapt.

Jeg kjøpte en skjorte på ZARA i fjor i str XL og den var mer enn stor nok, og er mer enn stor nok i år. Men da jeg skulle prøve en skjorte i XL av ca samme type her om dagen fikk jeg den ikke over hodet engang. Hva skjer? spurte jeg fyren i butikken. Ja, sa han, alle klager, klærne blir stadig mindre og mindre. Ok, sa jeg, skal jeg begynne å handle på Dressmann? Hø hø, lo han.

Og er det ikke klærne som blir mindre, så er det en eller annen gira og i overkant blid dame (kledd i en økologisk kjole med et rødt hjerte på) som sitter på tv og formaner deg om hva du ikke må gjøre eller spise for ikke å dø. Av og til kan det virke som om du gjør som de sier på PULS så trenger du ikke dø en dag.

Eller så blir mailen din pepret av spam fra folk som selger livsstil aka slankekurer. I fjor fikk jeg tilbud om 1 års slankekur der jeg ble lovet å gå ned 5 kilo i uken (altså i løpet av ett år) og etter litt rask hoderegning konkluderer jeg med at jeg ikke ville vært her i dag og jeg hadde takket ja.

Jeg spiser sånn  passe sundt. Jeg kunne spist sunnere, jeg vet.

Men jeg drikker ikke, og jeg røyker ikke. Jeg går mye. Men jeg løper aldri. Det strider mot mine prinsipper. Blir stressa av det. Og stress er ikke bra, sier alle eksperter. Men som sagt, jeg går, jeg holder meg i form, men veier litt for mye. En kjekk liten mage er jo ekstra drass, men wtf…

Når jeg ser bilder av meg selv fra way back ser jeg jo at jeg var tynn som ei flis.

Men jeg kan ikke huske at jeg var lykkelig da. Jeg kan ikke huske at jeg sto foran speilet og følte meg vakker og slank. For alt var galt den gangen. Jeg var ikke tynn nok, ikke høy nok, ikke voksen nok, ikke selvsikker nok, ikke bra nok rett og slett. Nå er jeg eldre. Jeg vet hvem jeg er. Og det er en god ting dette med å bli eldre. Du vet din egenverdi. Men sanden i timeglasset sildrer, jeg vet. Og derfor er det viktig å bry seg om det gode i livet, ikke hisse seg opp over fem kilo som dingler på de mest upassende steder på kroppen. Leve, mens man kan, sier jeg.

Og det er også en god ting å ikke kjenne alt for godt til sin egenverdi når man er ung og vakker. Da hadde verden blitt et farlig sted. Men jeg sier til de unge i min nærhet: Du er fin, du er vakker, du er bra nok.

Men jeg sier også: Verden er ikke så veldig opptatt av deg som du tror. Nesten 100% av verdens befolkning vet ikke at du eksisterer, så slapp av.

Men «be yourself, everyone else is taken…!»

Ha en god dag alle.

Advertisements

3 kommentarer om “TYNNFEIT OG STOLT?

  1. Så herlig innlegg. Måtte jo humre litt, for jeg kunne likssom se deg med skjorten du ikke fikk over hodet He he. Herlig at noen gidder å blogge om annet enn cupcakes og rosa outfits 🙂 Hilsen Anne

  2. Tilbaketråkk: Tynnfeit og stolt? ‹ Bodø Nu

  3. Kjempebra! Fikk fram smilet her, for jeg kjenner meg sånn igjen i det du skriver. Og FOR et fantastisk herlig bilde av deg! 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s