STAKKARS TØYEN?
– Da jeg flyttet til Oslo som ung gutt i 1971 var Grünerløkka slum, og Tøyen var bare et stopp på T-banen jeg aldri gikk av på. For hva skulle man der?
Jeg bodde på Frogner, i det beste og sobreste strøket. Striglet og fint. Bare en gang var jeg på Løkka. Jeg besøkte en venninne som egentlig var flau for å bo der. Hun var vokst opp på Bygdøy, men faren hadde gått konkurs og familien bodde nå i en mørk og dyster leilighet i Toftesgate. Jeg husker vi gikk gjennom gatene. Ingen kaféer, ingen butikker, bare triste grå mennesker som så ut som om de jobbet på fabrikk, noe de sikkert også gjorde.
Vel hjemme på fiskebeinsparketten og med peoner og roser på utsiden satt jeg og tenkte at jeg aldri mer skulle dra til den skumle østkanten. Vel, noen år senere flyttet jeg til Vålerenga. I de trange gatene lå de gamle iskalde trehusene tett i tett. Jeg og en venninne bodde på en ettroms uten varmt vann og bad. Vi hadde do oppe i trappen, og nede på hjørnet lå en liten kolonial som solgte rekesalat og kjøttpålegg i løs vekt. Det er den fineste og den jævligste tiden jeg har opplevd i hovedstaden. Men vi var på rocker’n og tok det vel ikke så nøye.
På slutten av perioden kom fiffen inn på Vålerenga. Tv-produsenter og andre sofistikerte stilsikre mennesker renoverte husene til det ugjennkjennelige. Og det ble fint og chabby chic med blomsterkrukker ute på trappa, og damene lagde trolldeig og tørket blomster, ja da, du vet.
Så reiste jeg fra Oslo. Var borte i mange år, og kom tilbake i 1996. Jeg flyttet inn i ei rønna i Rosenkrantzgate og bodde der et år. Så ble det Fagerborg, Løkka og så ti år på Tøyen og Kampen. Å, så heldig du er som bor på Kampen! sa folk. Vel og jo da, men Kampen er ikke lenger hva den var. Der er det også strigla og fint med damer i økologiske kjoler og unger med marihøne-støvler og jordbærluer whatever. Det eneste som er litt rølpa med Kampen er Vålerengaflaggene og brølet fra Jordal Amfi når det er hockey, ellers er det konformt og litt påtatt jålete og politisk korrekt. For Eva i den gule kiosken nederst i Normannsgata er ikke der lenger. Kampen Bistro er blitt hipt og jålete. Og inn er det kommet masse kaffe latte drikkende småbarnsmødre og fedre med pappaperm, altså ikke noe galt med det om du skulle tro det.
Og så er det Tøyen da. Stakkars lille Tøyen. Skattefuten har flyttet ut. De to bakeriene er lagt ned. Den lille kjolebutkken er vekk. Parfymeriet likeså. Blomsterbutikken med den søte damen som formante om at vi ikke måtte plante ut stemorsblomstene for tidlig er også en saga blott. Nå er det NAV, en kiosk og en pakistanersjappe. Og ellers er det en haug med slitne knarkere, sosialklienter og en og annen skrekkslagen gammel dame som tripper til T-banen så fort beina bærer henne.
Poenget med denne teksten er at de fleste steder forandrer seg til det bedre eller til det verre. Det kommer an på øynene som ser. I dag så jeg et menneske legge ut at «de hvite flykter fra Tøyen er påtagelig «på nettet. Det er mulig det stemmer, men ikke helt. For Tøyen er ikke lenger et bomiljø. Det er et stopp på T-banen der nesten alle vegrer å gå av. Nå har SV og Høyre hestehandlet om nettopp Tøyen. Tøyen skal rustes opp mot at Lambda blir bygget i Bjørvika. Jeg er glad for Lambda, men jeg har en soft spot for Tøyen. At det skal bli et levende sted der mennesker kan bo, ferdes og kunne kose seg.
Og et lite stikk til beboerne i området, ja jeg sikter til fiffen, dere bruker sjelden kaféene i Åkerbergveien og oppe på Galgeberg. Er det ikke fint nok for dere? Eller må det være en svindyr treretters på Kampen Bistro, eller en latte på kaféen oppe ved Kampen kirke?
For det hjelper ikke hvor mye du ruster opp en bydel om folk triller barnevognene opp til Løkka og sitter der og vipper med designerskoene! Skjerp! Det er hyggelig på de brune pubene ved Tøyen/Vålerenga/Kampen. For der finnes de ekte menneskene som tar en øl om morgenen og ellers ikke tar det så nøye om det er 80-talls blomsterborder oppe under taket. Men om det er det man vil, at Tøyen skal bli et nytt Grünerløkka, så er det bare å si i fra?
Var forresten oppe på Frogner i dag: Gikk litt i min ungdoms gater. Og der har tiden stått stille. Alt er som det var i 1971. Selv boblevestene er de samme. Kanskje det er Frogner som burde oppjusteres en smule?
Hva med å flytte 50 000 innvandrere opp dit? Få litt farge inn i nabolaget. Men det er vel ikke en del av hestehandelen vil jeg tro?
SVEN HENRIKSEN 
Bra tekst!
Det er Magne fra VG her. I dag har jeg valgt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG, du finner det nederst på forsiden til http://vg.no
Er det andre som skriver en god blogg og vil ha mange nye lesere, ikke nøl med å sende en epost til meg på magnea |a| vg.no
Jeg sliter med å skjønne hva du vil med denne teksten. Ja, steder forandres over tid, det er jo opplagt. Men om utviklingen over lang tid går i en retning mange av de som bor der, og de som bor rundt for den saks skyld, opplever som gal så er det da greit å si dette høyt og forsøke å påvirke utviklingen. Det burde da være like opplagt.
Er du uenig i at Tøyen trenger et løft? Jeg opplever hvertfall andelen narkotikatrafikk, skyte episoder, tilfeller av blind vold mot homofile og at dama føler seg utrygg alene i gatene om kvelden som sjenerende.
Hva mener du med formuleringer som «Tøyen er ikke lengre ett bomiljø»? Skal du skrive svevende burde du klargjøre slike ting for oss uinnvidde.
Tror du bør lese teksten en gang til.
Tror du burde skrive teksten om igjen.
Arne; les en gang til, og forsøk å tenke at det finnes mening også utenfor ordene og linjene. Man behøver ikke å ha bastante meninger eller sterke standpunkt for å ytre seg. En tekst som denne behøver slett ikke å ha en bestemt retning eller mål, heller. I denne teksten leser jeg en mild bekymring for at en opprustning av Tøyen skal gjøre stedet til noe annet og kanskje kjipere enn det det er. At hipsterifiseringen av Løkka ikke nødvendigvis bare var positiv, og at man kan sette pris på andre ting enn grønne lunger, dobbelbarnevognbrede fortau med miljøtrær og designerkaffe til 75,-.
Et kåseri kan dessuten sparke eller fike i alle retninger. Også opp.
Er vel ikke spesielt spennende på Frogner, det er vel kanskje mer «spenning» på Toyen. Blir kanskje litt bedre nå? Eller blir det like kjedelig som det er overalt i byen?
Må alt være så spennende hele tiden? Greit nok, jeg prøvde å bli overfalt på Tøyen engang, tok ut 10 tusen i en minibank nattestid foran en småluguber gjeng, og kjente jeg ble litt skuffet når det ikke skjedde noe. Men ellers vil jeg stort sett være i fred.
Jaaa!!! Endelig noen som ser det. Jeg er helt ening i det du prøver å si, noen ting er greit å ha det som det er,fordi det er det som gjør den spesiell. Tøyen trenger ingen løft, tøyen har ingen problemer, det vet vi som har bodd her over 10 år som har fulgt med på utviklingen av tøyen. La tøyen være fordi tøyen er perfekt akuratt som den er. Oslo trenger ikke enda en møkka-løkka !
Jeg har lest gjennom bloggen din, og har kommet til konklusjonen at innleggeren som kalte deg ei jævla SV-fitte hadde 100% rett selv om du er av hankjønn og aldri stemmer SV. Han grep essensen av din personlighet og synes å oppsummere deg ganske presist – en selvoppnevt menneskehetsfrelser med glorie over huet, en humanitær grinetante som vrir hendene over verdens ondskap, selveste definisjonen på snillisme og en absolutt motbydelig og slimfyllt «menneskekjærlighet» – en trøstejesus som formelig oser av Brundtland-godhet.
Hvis vi legger til dette dine barnslige «dikt» (eksempel: «Ikke som oss») er bildet komplett – ei jævla SV-fitte. Det passer som hånd i hanske.
Svein, jeg tipper PST følger ekstra nøye med sånne med samme ordlyd som deg rundt den 22. juli.
Tøyen er et meget godt eksempel på hvordan multikulturen, særlig islam, ødelegger landet
Tøyen var en bra bydel for 30 år siden, nå holder jeg meg langt unna av frykt for å bli ranet og drept av muslimer
Så vidt jeg vet er ingen av ditt «slag» blitt drept av muslimer på Tøyen.
Så å bli drept er greit, bare ikke av muslimer?