DU SER DET DU VIL SE

SAMSUNG CAMERA PICTURES

DU SER DET DU VIL SE

Du ser det du vil se. Du finner alltid det du leter etter. Særlig det negative.

Folk er folk, sa mormor, husk det, så vil livet ditt bli lettere.

Mormor var en klok dame, selv om hun verken var bereist eller det vi i dag vil kalle for et opplyst menneske.

Hun hadde sin «lille» verden, men den var hennes. – Den finnes noe godt i alle mennesker, kunne hun av og til si, men du må lete litt ekstra hos noen før du finner det. Vel, tyskere likte hun ikke, for en gang hadde en tysker kommet inn på kjøkkenet og pekt på henne med et våpen, så hun hatet alle tyskere til sin dødsdag. (Selv mormor hadde sine begrensninger:)

Jeg hater ikke tyskere, og jeg kan til tider tro at det ikke finnes noe godt i absolutt alle.

Men som sagt; du ser det du vil se, og du finner det du leter etter, særlig det negative. Når jeg ser en tigger på gaten ser jeg (om jeg vil) bare en irriterende haug med skitne filler, øyne som stirrer litt for nærgående på meg, utstrakte hender og forakt der jeg suser forbi i mitt selvopptatte liv med fulle bæreposer. Men om jeg titter litt nøyere ser jeg et menneske i nød. Nei, sier du, dette er ikke mennesker i nød, de er plassert der av bakmenn osv. Ok? Jeg tror ikke alltid på deg….

Men mormors ord – folk er folk – ligger alltid i bakhodet når jeg ser mennesker.

Det kan være en fin dame på 5th Avenue i New York som eller en fillefrans i kloakken et annet sted i verden – folk er folk – med de samme sorgene og gledene. Det er bare tekstilene og lommebok som skiller. Og jeg tenker – feilen men alt for mange mennesker er at de ikke  husker at de skal dø en dag.

Jeg var ikke der da mormor døde.

Jeg var så full av meg selv. Jeg hadde fått anfektelser om at noen mennesker var mer verdt enn andre. Mormor var bare en gammel dame som satt på et gamlehjem og ikke lenger hadde noe mer å gi meg. Jeg skammer meg over dette i dag, men jeg kan ikke gjøre om at jeg ikke var der, at jeg ikke brydde meg. Jeg var så opptatt av eget speilbilde at jeg ikke så andre. Jeg visste prisen på alt, men ikke hva mormor var verdt for meg.

– Folk er folk – det er den bitre arven av erkjennelse jeg fikk etter henne. Det har vært en kraftig lekse å lære.

Ja, det er så lett å bli forelsket i seg selv, sitt eget speilbilde.

Man glemmer alt annet enn sitt eget livsprosjekt. Man vil bli noe, noen, noen som teller, et viktig menneske. Smak på de ordene – et menneske som betyr noe? Nå, i voksen alder har jeg kastet kortene. Jeg er ikke lenger i stand til å gradere mennesker etter status og lommebok. Mormor var min svenneprøve. Hun fortalt meg noe viktig, men jeg var for ung og selvopptatt til å fatte det.

Ja, du ser det du ser, og du finner det du leter etter.

Jeg lette etter meg selv, og jeg fant et menneske jeg ikke likte. Jeg ble skamfull. Og jeg endret på det bildet som skurret i speilet.

Nå tror du sikkert at jeg går rundt å tror at jeg er bedre enn deg, at jeg har forstått noe du ikke har forstått, at jeg er edel og feilfri. Nei, det gjør jeg ikke. Jeg vet bare at folk er folk.

For når solen plutselig treffer deg i ryggen, og den fine sanden sildrer stadig raskere ned i den nederste beholderen på timeglasset tikker det inn noe som heter ydmykhet. Kanskje også noe som ligner på konturene av et selvbilde. Nå kan jeg leve godt med hvem jeg er, jeg skammer meg ikke. Og nei, det handler ikke ikke om at jeg gir noen småpenger til folk som sitter på gaten med en utstrakt hånd, det er bare bagateller. Det handler om at jeg har erkjent at ditt format som menneske viser seg best i hvordan du behandler folk som ikke kan gjøre noe som helst for deg. Det er der styrkeprøven ligger. Din menneskelige eksamen so to speak. (Ja, det var tre engelske ord, jeg liker å blande språk:)

Så når folk freser på nettet og skriker: Få pakket ut av landet! tenker jeg: Stakkars deg, vet du ikke at du skal dø en dag? Hvorfor så full av hat?

Slapp av, lukk øynene, tenk på det fineste minnet du har. Så åpner du øynene igjen, prøv så å se mennesket bak det eksteriøre, bak filler og skitt.

Vi har alle vår tilmålte tid her på denne magiske, triste, jævlige, vakre stupide jorden. Alt går over – selv du.

Og resten er stillhet. Ok?

Advertisements

3 kommentarer om “DU SER DET DU VIL SE

  1. «Det handler om at jeg har erkjent at ditt format som menneske viser seg best i hvordan du behandler folk som ikke kan gjøre noe som helst for deg. Det er der styrkeprøven ligger. Din menneskelige eksamen so to speak.» – dette var meget fine ord.

  2. Flott skrive! Eg brukar seie til folk som tydeleg uttaler at dei synes nokon er dårligere enn andre, at «makken skil ikkje konge frå knikt». Og føde for makken vert me alle ein dag.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s