GRÅT, ELSKEDE MANN

IMG_4437

GRÅT, ELSKEDE MANN

Jeg husker de lilla damene i huset ved elven.

De som gikk uten bh, drakk vin til alle døgnets tider, som skrev dikt og bøker, som gikk med paroler på 1. mai og ropte fyord slik at mor og alle nabokjerringene låste inn ungene til det hele var over.

Jeg husker boken «Gråt, elskede mann» Jeg husker «Den gyldne nottatbok» Jeg husker en annen tid.

Min barndom var som en episode av MadMen.

Mødrene ammet, drakk gin&tonic og røkte. Det var nylon og plast. Mor var husmor og var hjemme. Det var slik de skulle være.

Men på den andre siden av gjerdet gikk festen videre. De lilla damene spilte kassegitar og sang sinte sanger av Buffy Saint-Marie og Jaques Brel. Men mor snudde ryggen til. Bakte en kake og gråt seg i søvn. Min mor ville bli forfatter, fortalte hun mange år senere. Men hun ble aldri det. Så jeg ble det for henne.

Jeg kom til Oslo. Til teateret. Møtte de «sinte» feministene som sang «Visst gjör det ondt när knoppar brister…» og drakk rødvin og spilte Dario Fo. Jeg var et ungt ubeskrevet gudsord fra bøgda som havnet midt oppi det. Det var harde fronter, kanskje litt for harde til tider. Men det var viktig det vi holdt på med.

Vel, jeg har overlevd både lilla damer og sinte feminister på 70-tallet, og jeg er feminist på min hals.

Men jeg er rasende på kvinner i dag som fnyser av kvinnedagen og likestilling, de der «fordi-jeg-fortjener-det-kjerringene» som tror at ting har løst seg selv. Og jeg er sint på mødre og fedre som lar døtrene sitte halvnakne foran datamaskinen og legge ut pornobilder av seg selv! Just saying, og du kan bli så forbanna du bare vil. Og jeg er rasende på kvinner som stønner og sier at «menn ikke kan ha to tanker i hodet samtidig» fordi det stemmer ikke. Vett og forstand er likt fordelt mellom kjønnene, og du skal verken generalisere den ene eller den andre gruppen. Jeg kjenner kvinner som er katastrofeområder, og jeg kjenner menn som er veldig organiserte når det kommer til huslige sysler. Vi er mennesker, individer, case closed! Kjønn burde ikke være et tema for diskusjon. Kanskje vi kommer dit en dag?

For en stund siden var den en dame som sa til meg:

Du må da være homo du som er så flink til å pynte bløtkaker?

Hva sier du? Fuck off? Jeg ble bare litt matt når hun videre sa: Det hadde min mann aldri greid!

Jeg sa: Da har du vel valgt feil mann da, om pent pyntede bløtkaker er viktig for deg?

Vel, kjønnskamp handler om viktigere ting enn bløtkaker. Vi lever i en tid der kvinner fremdeles ikke tjener det samme som menn.

Kvinner blir slått, voldtatt og forfordelt når det kommer til rettigheter verden over. Homofile og lesbiske blir forfulgt og drept mange steder. Og ja, kall oss gjerne likestilte, men det er vi desverre ikke. Det skal ikke mer til enn at den nye LO-lederen sier: Kom dere i arbeid damer! så går halve landet av skaftet.

100 år er gått siden kvinner fikk stemmerett i Norge. 100 år.

I dag sender jeg en tanke til de lilla damene i en svunnen hage. De var de som satte de første tankene i gang hos en liten gutt for lenge siden. Gale damer som løftet kjolen over hodet og løp nakne og kastet seg i elven med hyl og skrik. Det var begynnelsen, nei, det var et stoppested på veien, for noen begynte lenge før. Trenger jeg nevne navn?

I kveld skal de nevnes alle som én: Gina Krogh, Camilla Collett, Ellisif Wessel osv.

Og på flyet sitter en liten jente som er født og vokst opp i Norge. Hun skal til Jordan, et land hun aldri har vært i.

Hvem reiser seg opp for henne i kveld? Blir det deg?

Tror jeg må trekke i en lille kjole og skvette litt vin på damasken, ja for søren! Det er alt for få sinte lilla damer for tiden!

Jeg håper at om 100 år vil vi riste på hodet av hvordan vi behandlet asylbarna i år 2013, og at navn vil nevnes. Navn på modige mennesker, kanskje en og annen politiker som våget å tale mot røkla. Og om Facebook eksisterer, at folk vil skrive: Gud så dumme og trangsynte folk var den gangen! Hva faen var det vi holdt på med?

Jeg mistenker at det vil være kvinner som går i tet for dette også.

Gratulerer til alle! Det skal ikke stå på kake!

Reklamer

8 kommentarer om “GRÅT, ELSKEDE MANN

  1. Smiler, gråter, knurrer og ler med deg! Og i anledning dagen kaster jeg løærne og nyter min form for likestilling under solen! Dette var herlig skrevet. Skål for de flotte lilla damene, og takk for smilet….

  2. Nydelig skrevet! Åh så deilig å høre litt modige ord om sinnet som dreiv dei nødvendige endringene fram! Hurra!
    Og du har rett; det er skammelig å sende ei jente på ti ut av landet, uten noe heimland å komme til, uten noe språk som passer med der ho kommer, uten noe håp om eit liv likt vennene hennes fra skolen; de priviligerte som har ferie, eige rom, foredlre som hjelper dem med leksene (fordi de kan språket på skolen). Det er skammelig! Byråkrater og politikere som tror at spekulasjoner om flyktninger-flommer gjør dette rett tar fullstendig feil! Det er urett, og skammelig!

  3. God bless you Sven Henriksen, for et nydelig, poetiske, klok, inspirerende, oppløftende artikkel! What a man! What a feminist! What a human! You have made my day 🙂

    • Du er en reflektert peron, slik var det, og slik er det, vi har som foreldre en plikt til å fortelle historien til våre barn, ting kommer ikke av seg selv, mange har gått opp løypa for oss.

      det er utrolig mye som gjenstår før vi når målet, takk for supert innlegg!

  4. Tiltredes!! Jeg sender den videre ut i verden jeg. Finfint skrevet. Om jeg kjenner meg igjen? Absolutt…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s