GO TELL IT ON THE MOUNTAIN!

IMG_5076

GO TELL IT ON THE MOUNTAIN!

Jeg har aldri vært homoaktivist. Jeg har aldri vanket så mye i homomiljøet. Jeg har alltid følt meg litt på utsiden av flokken. Jeg liker ikke når det blir for mange av et slag på samme sted. Jeg elsker et spekter farger, sammen, ikke alene.

I New York for tre uker siden ble en ung mann sparket ihjel på 6th Avenue rett ved der jeg bor når jeg er i byen. Vi sto der dagen etter, så bildet av denne vakre mannen, tente lys, et hav av blomster, og plutselig kjente jeg på et raseri som fylte hele kroppen. Hva faen er det som skjer, tenkte jeg.  Ja, jeg hadde gått i den samme fellen som mange andre, jeg trodde kampen var vunnet. Men det var den altså ikke!

Nei, jeg har aldri vært homoaktivist. Jeg har aldri stått på krava for retten til å elske den jeg vil. Jeg tror det har handlet om ikke å følge med i timen. Og om miljø. Jeg er vokst opp i teateret, et miljø der det å være homo ikke er noe noen løfter på et øyelokk av. Ja, jeg har kommet lett til det meste i livet, det har ikke vært en sånn kamp om å komme ut, ikke våge. Det var så lett alt sammen. Altså når det kommer til seksuell legning. Men livet ellers har vært tøffere enn tøft, av og til.

Jeg sto altså der på fortauet i regnet, så alle lysene, alle blomstene. Når raseriet la seg etter noen timer begynte en tanke å ta form. Hva med mine egne, mitt miljø, og mitt samiske folk som jeg er en del av? Mine kolleger som fniste og lo da jeg sa at jeg skulle sitte i et panel som skulle snakke om det å være same og homo? Og bildene begynte å komme fra sene netter i samiske miljøer, med gifte menn som kom ut av skyggene, som hvisket fram sine betroelser om dette og hint. Om redsel for å bli avvist om de kom ut med det de ikke kunne fortelle. Om gråt på skulderen, desperate ord hikstet fram i mørket. Om tause same-politikere som snudde seg en annen vei når jeg begynte å snakke om homofili.

Og det var da jeg bestemte meg for å gå opp på fjellet og rope det ut: Nok er nok! Og jeg skrev en blogg som het: «Sapmi, hvorfor er du så stille?» Og i dag kom svaret. NSR, et av de største samiske partiene erkjenner at de ikke har tatt dette alvorlig, og lover fra nå av å kjempe mot fordommer, og at alle mennesker er likeverdige, og at det er helt ok å være homo selv om du er same! Flott!

Jeg kommer til å kjempe for dette til det blir akspetert at to menn eller to kvinner gifter seg og setter bo i samiske områder, til en mann får gå i kjole om det er det han har lyst til, eller til en kvinne kan kle seg som en mann om hun føler for det. For raseriet er ikke over. Under debatten på Litteraturhuset for få dager siden fikk vi alle høre en ung sames historie om hat, mobbing og utenforskap så stort at han så seg tvunget til å rømme til Oslo for å redde seg selv, sin fysiske og psykiske helse.

Vi snakker ikke åpent om våre sexliv i samiske områder, var det en som skrev til meg i går. Sexliv? Er sex det eneste du tenker på når du hører ordet homo? svarte jeg. Tenker du sex når du kjemper for hetrofiles rettigheter?

Sexlivet er en viktig, men liten del av et helt menneske, et menneske er mye mer enn som så. Og kan det være så vanskelig? Vel, nå har vi fått en åpning i NSR’s statement. Og en annen folkevalgt i Sametinget ba meg komme med innspill. Ja? Det er Sametinget som bør komme med innspill! Det er Sametinget som har makt til å påvirke sine velgere, stå fram med de gode holdningene, være rollemodeller, forandre verden.

Og Sametinget kommer ikke til, så vidt jeg vet, å ha en representant under homo-paraden på lørdag.

De har sagt i en pressemelding til Queering Sapmi at «dette er ikke et naturlig sted for oss å være synlig. Og vi forstår ikke helt henvendelsen…» (fritt etter minnet) Så hvorfor skal jeg stå i samemanntallet? Hvorfor skal jeg stemme ved valget? Jeg ser ingen grunn til det slik saken nå står.

Jeg er en annenrangs borger, en second hand velger, som i følge små fugler som hvisker «gjør klokest med å ikke brette ut privatlivet mitt i det offentlige rom, og ikke kritisere samefolket!» Dream on, det kommer jeg til å fortsette å gjøre til slaget er vunnet! For når det kommer til å erkjenne at det finnes mange samer som er homo eller lesbiske i samiske områder får meg (av og til) til å føle at jeg må overbevise folk om at jorden er rund og ikke flat.

Vel, vidda er jo ganske flat da! Ok, men flat kan bety så mangt 🙂 Er du med på den?

10 kommentarer om “GO TELL IT ON THE MOUNTAIN!

  1. Nå har det vel vært ytret endel om at homofile samer vet best om hvordan dem har det og hvilke tiltak som skal til for å endre dette. Det har blitt gitt tydelige signaler om at ikke engang norske homoorganisasjoner har nok kunnskap til å jobbe med dette, så jeg klarer overhode ikke å se feilen i at en folkevalgt i Sametinget ba deg komme med innspill.

  2. Sven, homopolitisk er vi helt på linje, i alle fall om de forhold du her beskriver. Men jeg synes allikevel du gjør det litt vel lett for deg selv. Det er ingen vanskelig sak å anklage andre for ikke å vise politisk engasjement for en sak du selv erkjenner å ikke ha engasjert deg i – før nå.

    Og i samme øyeblikk som du postulerer eget nyvunne engasjement, definerer du deg ut av hele den politiske prosessen fordi du ikke opplever det samme homopolitiske engasjement i det samepolitiske miljøet som du selv har. Valgmanntallet gir deg rett til å velge, rett til å stille til valg. Det er ikke et medlemsregister eller register over støttespillere for dagens politikk – homo- eller heteropolitikk (hva nå det er). Det er selve nøkkelen til politisk påvirkning, verken mer eller mindre.

    Ja, du bør komme med innspill. Du kan peke på Sametinget eller på alle andre for den del. Du kan bitche og klage alt du vil, men inntil du selv putter penga der du har kjeften så er det ikke mange som kommer til å kjempe for saken. Sånn er det bare, dessverre. Jeg formulerer meg slik, fordi du i teksten over indikerer at du kanskje hadde engasjert deg politisk om andre gjorde det.

    Så da forblir verden som den er nå en god stund til. Du er en second hand velger om det er det du velger å være, men bare da. Og jeg tror dessuten du legger vel mye tillitt til hva Sametinget alene kan endre av holdninger, uten et aktivt sivilt samfunn som faktisk arbeider med saken parallelt. Hvor enn mystisk det kan høres ut, men de fleste idéene innen de ulike politikkområdene oppstår faktisk ikke i Sametinget, men som som resultat av behov i samfunnet rundt. Noen må definere dem. Jeg foretrekker et samfunn der politikken står i forhold til de behov samfunnet har.

    (Disclaimer: Jeg er for tiden ansatt i et vikariat i Sametinget. I denne kommentaren snakker jeg helt og holdent for meg selv, og ikke for Sametinget eller noen andre.)

    • Hei Pål. For det første, jeg har ikke fått et nyvunnet engasjement, jeg har alltid vært politisk våken, men jeg har ikke vært del av det homopolitiske miljøet. Skulle kanskje vært litt mer presis. Men det er altså i det samiske miljøet jeg har fått mest dritt for at jeg er homo, og det er uten tvil fremdeles slik at dette miljøet, og andre små miljøer, at man henger etter. Fint at du er i Sametinget. Om kommentaren er kjip? Nei, vi diskuterer en viktig sak, gjør vi ikke, og da er høflighet ikke så viktig 🙂

  3. Fint at du velger å bruke min kommentar om sexliv i bloggen din, for jeg tror at det er en av de kommentarene som naturlig vil dukke opp i en offentlig debatt om homofili. Slike kommentarer kommer ikke helt ut av det blå og har ingenting med homofobi å gjøre. En av årsakene til slike kommentarer er at den samiske homoorganisasjonen faktisk hadde offentlig snakk om sexliv som et av tiltakene for å naturliggjøre homofili, så da har på en måte denne organisasjonen selv bestemt hva som skal være hovedfokus når det gjelder homofiles rettigheter. Og når vi først snakker om denne samiske organisasjonen, så er det denne som for noen år siden fikk bevilget penger av Sametinget. Så det at Sametinget ikke har forsøkt å gjøre noe tidligere stemmer ikke…og det er naturlig at ting blir lagt litt stille etter slikt bråk som bla oppsto etter denne pengebevilgningen.

  4. Modereringen på min første kommentar her tar vist sin tid, så jeg prøver å poste kommentaren på nytt:
    Nå har det vel vært ytret endel om at homofile samer vet best om hvordan dem har det og hvilke tiltak som skal til for å endre dette. Det har blitt gitt tydelige signaler om at ikke engang norske homoorganisasjoner har nok kunnskap til å jobbe med dette, så jeg klarer overhode ikke å se feilen i at en folkevalgt i Sametinget ba deg komme med innspill.

    • Sigrid Elise, jeg forstår ikke alltid hva du mener. At ett menneske med én organisasjon som er drevet på privat basis har gjort ditt eller datt kan ikke stå som et argument for at arbeidet mot diskriminering skal settes på vent. Og til det du sier om at folk ikke tør å ta debatten i redsel for å bli anmeldt for homofobi forstår jeg ikke helt heller. Opp igjennom historien er det de homofile og lesbiske oa som har måttet bite tennene sammen og tåle mye, og i de siste årene har hatet mot oss på nytt skutt fart. Jeg råder deg til å gå inn på diverse kommentarfelt å se hva folk får seg til å skrive anonymt uten at det får følger for dem. Og kanskje noen av disse som har fått en anmeldelse mot seg fortjener det? For vi må alle forholde oss til at selv ytringsfriheten har en grense for hva du kan si og skrive. Selv har jeg tålt mye. Jeg har bare gått til anmeldelse en gang, og det var da et menneske skrev: Din jævla soperskuespiller, du skal stilles til ansvar når dette landet går til helvete, og når landssvikeroppgjøret kommer er du en av de vi skal ta, vi vet hvor du bor, nå er du advart! Så ja, jeg vet at livet mitt hadde vært mye enklere om jeg holdt kjeft og ikke skrev blogg eller mente noe som helst, men jeg har en tro på at det å tørre vil flytte verden et stykke videre. Ha en fin dag.

  5. Det kan jo være at Sametingets arbeid ble satt på vent for å beskytte de unge homofile og lesbiske ungdommene, som i ulik omfang var involvert i denne organisasjonen. Grunnen kan rett og slett være omsorg – og ikke overseelse. Voksne bevilget penger til noe man trudde var et godt prosjekt for disse ungdommene, noe som viste seg å være en feilvurdering…en feilvurdering som bla skapte masse bråk i media. Og man kan nesten regne med at det var disse ungdommene som led mest pga dette bråket. Etter en slik tabbe, så er det vel naturlig at disse voksne tenker seg nøyere om før nye prosjekter settes i gang…og nettopp her er nok ulike innspill fra samiske homofile kjempeviktig.
    Jeg har også gjennom årenes løp lest mye negative kommentarer om homofili og er fullstendig enig med deg i at ytringsfriheten har en grense for hva du kan si og/eller skrive, men hvor lavt ønskes terskelen satt for bruk av ordet homofob og påfølgende anmeldelse? Hvis en person forteller en homovits er vedkommende da automatisk homofob og må anmeldes?

    • Jeg ber ikke om at det skal startes et nytt prosjekt. Ikke alt kan løses med overføringer av penger. Jeg vil bare at unge mennesker skal ha aksept og ikke bli mobbet i sitt nærmiljø. Nei, man er ikke homofob om man forteller en homovits! I alle dager, hvorfor skulle man være det? Men om man er med på mobbing som får folk til å rømme sitt hjemsted er du homofob. Det er en vesentlig forskjell. Sånn, nå tror jeg vi er ferdigsnakka. Ha en god dag.

  6. Men da forstår du vel at folk trekker seg unna personer som mener at en vits gir grunnlag for anmeldelse pga homofobi? Blir vitsemengden for stor og samtidig sagt i et krenkende tonefall, så stiller saken seg selvfølgelig i et helt annet lys… Dessverre så er det vel slik at den første saken på sikt kan provosere frem den andre saken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s