MORNING HAS BROKEN

259257_10151191783486983_1698786675_o

MORNING HAS BROKEN

I dag skinner solen igjen. Jeg sitter ved vinduet, skriver og ser utover fjorden som ligger blank og stille. Et slør av morgentåke slynger seg lett der ute i horisonten. Måkene har som sedvanlig stor lyd i nebbene. Kaffe i koppen og radioen surrer lavt på kjøkkenbenken. Ellers er huset stille. Siste ferieuke før en ny sesong begynner. Jeg nyter denne morgentimen alene i huset ved havet.

I dag tenker jeg på ordet «takk» Jeg synes vi mennesker takker for lite. Vi fikk en liten setning inn via tv-skjermen for noen år siden. Den har festet seg. «Fordi du fortjener det!» Fire smarte ord fra reklamebransjen som traff folket midt i hjertet. Ja, selvfølgelig, jeg fortjener det. Jeg fortjener alt godt som kommer i min vei, alt som kan kjøpes for penger. Ja?

Vi mennesker har en lei tendens til å bli eldre. Og etterhvert som årene kryper på og merkedager skal feires sier vi:

«Nei, jeg vil ikke ha ting, jeg har det jeg trenger! Bare kom, vær nær, vær venn, det er en gave nok.»  Og jeg sitter her ved dette bordet og jeg kan ikke komme på en eneste ting jeg MÅ ha. Jeg har et sted å bo, en bil, mat i skapet, litt penger i banken, jobb i de neste to årene. Jeg er frisk. Hva mer er det å be om? Nei, jeg kan ikke komme på noe. Og derfor er det grunn til å takke. Takke for de små og for de store tingene.

For det har vært tider da jeg ikke hadde så mye.

Så jeg vet hvordan det føles når livet ikke er som det er nå. Nå er det helg. Alle gleder seg til helgen. Vi er et slags helgefolk her i dette landet. FREEEDAG!!!! skriver folk på Facebook og Twitter. Men når helgen er over er «takk» det ordet du sjelden ser. For helgen er aldri lang nok, været var ikke fint nok, det ble ikke slik man forventet at det skulle bli. Kanskje vi venter oss for mye her i denne delen av verden?

For det er ikke sant det vi mener å huske fra egen barndom, at sommerferiene var eviglange og at solen alltid skinte. At dagene bare var jordbær med fløte, ingen mygg eller stikk fra veps og klegg.

I går kveld satt jeg og snakket med en klok venn. Vi snakket om det å huske gamle minner. Han sa: «Æ gjer nu blanke, æ lev i øyeblikket!» Ja, kanskje det var det vi gjorde da vi var barn? Levde i øyeblikket, og det er de fine øyeblikkene som har festet seg i minnenes ikke helt presise harddisk?

Jeg vet ikke.

Men jeg sitter altså her i dette øyeblikket. Det er mer enn nok for meg.

Særlig når Cat Stevens synger at «morning has broken» på radioen, og en måkeunge lander mykt på naboens tak og lar hodet forsvinne ned mellom unge fjær, og at alvedansen av lys grå tåke slynger seg utover mot storhavet og letter. Jeg skjenker mer kaffe i koppen og tenker at det ikke er grunn til å være annet en takknemmelig. Takk.

I går skrev jeg om politisk hendelse og ble lest av mer enn 10 000 mennesker. I dag formaner jeg mine lesere om å ta tilbake ordet «takk» – vel, det er kanskje ikke like salgbart. Men ha en god dag, og life, blessed be….

Advertisements

4 kommentarer om “MORNING HAS BROKEN

    • Det vekket noe i meg, Og jeg har ingen problemer med å følge dine tanker, men…. Jeg kjenner mennesker som takker og takker uten at du får en følelse av at takken er noe mer enn at det er forventet av dem.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s