AUGUST

549426_10151438580234831_1696263589_n

AUGUST

August, velkommen skal du være, du måned uten alt mas om godvær, grilltilbud og krav om smil og lykke.

Du kommer som et lindrende pledd som legger seg rundt kroppen ute på balkongen der kvelden plutselig er blitt mørkere og luften har fått noe skarpt i seg. Du har et litt mer avslappet gir en hæseblesende juli, hysterimåneden, uten fartsdumper og måtehold.

Jeg liker deg august, du har vært savnet siden sist du var her.

Jeg sitter her og skriver med de gode ullsokkene som har ligget i skuffen på beina. Strikkejakka som har hengt på en krok bak døra. Til og med kaffen smaker bedre i august. Snart skal løvet bli rødt og gult. Sola skal ligge lavt over fjorden på en høy himmel. Og best av alt, snart skal vi begynne å jobbe. Nei, jeg er ikke noe god på ferie. Slå av hele greia? Nei, det går ikke for denne karen. Det er alltid noe som tikker og går oppe i nepa. En tekst som svirrer. For jeg blir sjelden sliten av å jobbe, jeg får energi av det.

Så august, du er rene smørgåsbordet for oss «manikere» som ikke har ro i rævva til å ligge for lenge i ei hengekøye og stirre på skyene som er så heldig å aldri ha ferie. Men jeg skjønner selvfølgelig at mange har behov for ferie, for å hvile et sliten kropp. Men det er så mye press og forventninger som hefter ved denne sommeren. Du skal hit og du skal dit. Folk peprer Facebook og Twitter (meg selv inkludert) med bilder fra all verdens byer og strender. Ligger med en orkidé mellom tærne på et spahotell på Maldivene eller henger på en hip bar på Manhattan whatever.

Og etter deg august kommer september med løv som faller.

Den trygge vinterfrakken som brummer innerst i skapet skal endelig hentes frem. Vikle det varme skjerfet rundt halsen, gå ut i lav sol og skarp høstluft. Tenne lys, lese bøker om kvelden. Vente på jula 🙂

Nei, sommeren er best om vinteren, sier jeg alltid. Den er noe å lengte til når isrosene stenger for all utsikt og du tror det aldri mer skal bli vår. Da husker du ikke vepsen i saftmugga, klissen is og svett spekeskinke, myggen som ødela fisketuren på vidda. Sommeren er som barndommen, den er som oftes til å leve med når du får den litt på avstand. Om du tør å være ærlig.

Å august, det er godt at du kom i år også. Noe er evig, til å stole på.

Se her ja, nå siger skodda innover fjorden. Måkene sitter stille på hustakene. En slags koksgrå poesi uten krav eller falske løfter….

Av en eller annen grunn tenker jeg på amaryllis-løk…

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s