BREV TIL SIV

siv_jensen

BREV TIL SIV

Kjære Siv.

Håper sommeren har vært bra, for det har min. Vel, til saken.

Du sier at jeg må levere. At jeg som «kulturfolk» må levere og produsere kunst som folk vil ha. Du ber meg også om å slutte med å henge sammen med kulturministeren, noe du mener jeg (og resten av éliten) gjør for å snike til meg penger til mine mange og lite lønnsomme prosjekter. Du mener at det jeg lager bare har livets rett om det er det folket vil ha. Og folket er visst deg det Siv. Du er både folket og smaksdommer for hva som skal produseres av kunst her i dette lille landet. Og jeg som trodde folket skulle få velge fritt i følge din partibok, men det gjelder altså ikke for kultur. For tenk om noen kjøpte en bok som ikke var god? Eller enda verre, en de ikke forsto? For bøker er kun gode om mange liker dem og alle forstår dem, og selvfølgelig også at de er bestselgere som finnansierer seg selv, det burde man da kunne forlange av bøker. Eller av kunsten som sådann?

Siv, her er grunnen til at jeg skriver til deg selv om jeg ikke kjenner deg. (vel, du tok meg i hånden en gang på Karl Johan og sa at du ikke trodde at jeg stemte på deg)

Du gjør meg litt trist. For selvfølgelig forstår jeg at jeg må levere. Alle må levere. Selv du må det.

Ok, jeg har arbeidet med kultur i 40 år i år, og nei, jeg har ikke alltid levert Siv, og det er jeg lei for. Men du skjønner, det tar tid å bli god. Det tar tid å finne seg selv, sin egen stemme, sitt eget uttrykk. For instrumentet må finslipes. Det skal øves og terpes. Men dette vet du Siv. At ting tar tid. Og så skal jo verden oppdage oss også, ikke sant. For ingen debuterer i Oslo Spektrum eller på Stortingets talerstol sånn helt uten videre. Det er ikke slik det fungerer. Nei, alt begynner nede der gresset vokser. Det er de spede spirene som trenger hjelp, ømhet og støtte, ikke de store stjernene som «liksom alltid har vært der» Det er ingen som alltid har vært der Siv. De begynte et sted, og ting tok tid.

For du har heller ikke alltid vært der Siv.

Ikke tull Siv, jeg husker da du kom stotrende inn i politikken. Ja, for det tar tid å bli god politiker også. Det tar mange år. Og jeg har fulgt med deg. Mang en gang satt du på tv med tårer i øynene etter feilslag og tapte debatter. Og jeg husker jeg tenkte at er ikke den stemmen hennes litt for høy og skrikende, er hun ikke litt for sinna og voldsom. Så, etter en ny sommerferie kom du tilbake, og stemmen var mørkere, du var ikke så sinna. Og jeg husker jeg tenkte; nå har noen begynt å lære henne faget. For det er et fag vet du Siv, det vi driver med du og jeg. Det handler om å gjøre seg salgbar for et publikum. Det handler om å bi likt. Og både du og jeg vet at ting som ser lekende lett ut tar irriterende lang tid, selv om vi jobber i hver vår ende av underholdningsbransjen/offentligheten.

Du sier at jeg må greie meg selv, og at Staten ikke kan fø på meg om folk ikke vil ha det jeg produserer.

Men hva med deg da Siv? Får ikke du mange penger fra Staten? Du tjener nesten en million i året, det gjør ikke jeg. Og det partiet du leder er verst i klassen når det kommer til statlige overføringer. Det vet jeg fordi jeg har satt meg litt inn i ting. Det burde du også gjøre.  Jeg trodde du var  dreven nå? Men her her er et lite regnestykke tilbake til deg fra meg Siv:

I fjor fikk jeg utbetalt 249 000 kroner (før skatt) for å ha skrevet en musikal. Det tok to år å skrive den, fordi musikaler er ikke noe man bare rister ut av ermet, så derfor må du fordele den summen over to år. Manuskriptet jeg skrev medførte at over 30 «kulturfolk» fikk arbeid. De betalte skatt til den norske stat. Etter premieren kom det i overkant 7000 mennesker for å se. De betalte i snitt 350 NOK. Ta fram kalkulatoren Siv, og jeg tror du må gjøre en kuvending å si at denne her karen rett og slett har levert. Jeg er vel nesten for en gründer å regne? (men jobber som regel helt uten sikkerhetsnett) Jeg har skrevet mer enn 10 slike teaterstykker, og det samme regnestykket kan brukes selv om tallene vil variere noe. Og i disse dager sitter jeg her og skriver på tre nye prosjekter som vil gi mer arbeid til folket og glede til «folk flest»

Kan du ikke være litt stolt av meg Siv?

Men det har vært magre tider, det skal jeg ved Gud fortelle deg. Men jeg var som deg Siv, det var noe jeg ville. Du ville bli politiker. Jeg ville bli kunstner. Og da må man ikke gi seg selv om du ikke treffer planken ved første forsøk. Du har hatt dine famlende første skritt som meg. Og det var en tid da ingen av oss hadde særlig stort publikum. Men vi bøyde hodet, stanget det i veggen og gikk rett på.

Og nå synes jeg vi begge er blitt ganske gode til å mestre faget. For både du og jeg har lært «the hard way» at jo høyere vi roper desto mindre lytter folk. Det er underholdningbransjens ABC. Ja, du selger bra for tiden Siv fordi du har knekt en kode. Det har jeg også.

Men én ting til sist: En liten pike eller en liten gutt som står, la oss i på en strand, og synger, løfter armene mot himmelen, bærer på en stor drøm. Ja, de største drømmene begynner som regel på de minste stedene. Du har selv stått med politikkens hårbørste på pikerommet, ikke lat som noe annet. Og nå er du her, nesten framme ved målstreken eller scenekanten som vi sier her i kulturéliten, og da er det viktig å huske at publikum er en svært svikefull elskerinne. Og at ting tar tid. Og tid er penger. Sorry, slik er det.

Men alt dette vet du Siv, du har gått det harde veien, du som jeg.

Ha en fin høst Siv. Jeg skal følge med deg videre. Om jeg har tid. Jeg har faktisk tre leveringsfrister før jul.

Advertisements

158 kommentarer om “BREV TIL SIV

  1. Jeg vet nesten ikke hva jeg misliker mest, Svein. Blogginnlegget i seg selv, gjennompepret med billigste sort hersketeknikk i hvert eneste avsnitt. Jeg er på fornavn med deg, Svein så jeg gjentar navnet ditt i det uendelige for å understreke det personlige mismotet jeg føler overfor deg. Kjipt altså, Svein. Merker at sympatien min vandrer til Siv istedenfor deg – noe jeg mistenker ikke var hensikten.

    Eller, kanskje jeg misliker Hans’ uttalelse om at «hvis folk hadde fått viljen sin hadde det ikke bare vært VG-lista» som gjensto. Vel, hvis du tar en lytt på statsfinansierte P3 er det ikke en smal artist noe sted i beste sendetid. Alt er allerede gearet rundt det bestselgende. Det folkelige. Det blir som med deg, det som selger bra eller er veldig traust, er det eneste som teller. De smale tingene blir gjerne bredere med forståelse. Med tiden.

    I siste henseende har jeg en liten (men egnet) sammenligning. Tidlig forrige århundre tittet dadaistene frem fra treverket. De ble avvist av det etablerte evt. kunstkjennere generelt, forståsegpåere, bedrevitere (det er deg det, Hans). Dada var jo et opprør mer enn noe annet, men frem fra denne brokete, kaotiske ansamlingen kunstnere (billedkunstnere, forfattere, sangere, musikere, filmskapere, fotografer, grafikere, tenkere, diktere mm.) sprang det fram enestående kunstretninger i seg selv, som ofte bygget direkte på det som hadde kommet før. Surrealismen. Futurismen. Lettrismen.

    Til sist vil jeg gjerne ha sagt at jeg er glad for at staten ikke har personlig smak, men at den støtter opp rundt det aller meste. At den gir en mulighet til alle mulige uttrykk.

    Selv har jeg holdt på som musiker i rundt 25 år. Jeg interesserer meg ikke for penger i den sammenheng. Det er ikke derfor jeg driver med det! Det heter selvrealisering – og for å oppnå selvrealisering trenger jeg faktisk ikke statsstøtte. Jeg har ikke noe behov for å skulle leve av musikken, det hadde tatt vekk mye av det gode ved å skape noe nytt og lagt til en masse press og usikkerhet jeg strengt tatt ikke trenger i hverdagen. Men ikke vær redd. Jeg skal passe på å klage noe helt forjævlig den dagen jeg ikke får tid til lyden. Men det skal ikke koste statskassen et rødt øre.

    • Greit at du gjentar navnet mitt om og om igjen for å gjøre et poeng av det, men jeg heter faktisk Sven og ikke Svein. Men skitt au. 🙂 Oghersketeknikken er et sbar på Siv Jensen hersketeknikk overfor kunstnere i en avisartikkel som er grunnen til at jeg skrev denne bloggen. Takk for svar.

  2. Folk flest vil likevel gi f*** i kultur, hører helst på muzak i alle kanaler, og leser knapt en bok, ser heller ikke teater. Men lavterskelkultur som Sabeltann er greit, dette forstår foreldrene også noe av. I 1958 lagde man filmer med psykoanalytiske og okkulte emner via blant annet Bernard Borges (Psudonym for Andre Bjerke) roman «De dødes tjern». Her vanket det selvsagt støtte, og skuespillerne fikk lønn, dengang for 56 år siden…når jeg leser folk flests svar, og innlegg over, takker jeg faen for at noen i 2013, med alle de apps og interaktive underholdingsmulighetene som finnes, fremdeles orker…..og jeg trekker meg ettertenksomhet tilbake, og lar meg reflektere over professor i medievitenskap, og venn, Paul Levinsons ved Fordham, og hans ide om å dra tilbake å reskape biblioteket i Alexandia for over 2000 år siden, og med sokratisk kløkt, greier å gjenskape bibioteket, med alle dets store skatter fra før vår tidsregning. «Unburning Alexandria» er historien om det vidunderligste som er forankret i mennesket, dets lekenhet og eventyrtrang, og at det faktisk finnes gale, gale (ironi) mennesker som vil bibeholde menneskets skaperkraft, dets kreaivitet og lekenhet i 2013. I Norge, sogar med offentlige midler, fordi enhver psykolog, kognitiv, adferd eller etter psykoanalytisk og/eller gestalt-metodikk, er alle hjertens enig..om at humanismen i samfunnet bare overlever dersom man sørger for at de som viser oss veien til lekenheten og skaperkraften i kunsten, musikken, poesiens, bøkenes, skuespillenes, hymnenes, og ved de komiske og tragiske teatrenes verden , makter å fylle opp, eller gjenfylle skoene etter vår virkelige arv, grekerne. Sutrehuene som heller vil «jobbe hardt med å selge plastikk» får ha meg en aldri så liten smule unnskyldt, innovasjon er bra, men stopp opp litt, og demp dumskapen ett hakk eller to, og les gjerne om skattene gresk filosofi bringer for dagen, det vil gi livs og undringskraft selv til folk flest… takk for replikken, og takk for motet, Svein. 🙂

  3. Bra innlegg synes jeg! ….Han heter fortsatt SVEN! …..OMG! -Er det om og gjøre å virke som den mest flinke i klassen til å UTTRYKKE SEG,….ELLER? virker bare som dere er enkelt sagt;BRAINFUCKED hele gjengen!

    • Svært godt skrevet Trude. Det at «Steingrim» feilstavet navnet til Sven gjør argumentene hans totalt ubrukelige

  4. Kjære Sven,

    Dette synes jeg var godt skrevet, med unntak av måten du bruker fornavn for å uttrykke din åpnebare misnøye med poltikken til Siv Jensen. Det hele virker rett og slett litt barnslig. Argumentet ditt er godt, men jeg føler ikke at du addresserer ikke hovedpoenget hennes, nettopp det at det ikke skal være noen menneskerett å leve av kutltur med mindre du klarer å produsere noe folk vil ha. Hvorfor skal skattebetalere betale for noe de aldri vil se eller nyte? Jeg skjønner absolutt at ingen blir gode over natten, og det hele krever tid og trening, men hvis du ikke må konkurrere om publikum for å overeleve i bransjen så vil vel dette føre til at mesteparten av det som blir produsert ikke skulle hatt livets rett, ettersom kvaliteten blir dårlig? I så fall vil jo den store middemådige majoriteten av norsk underholdning føre til en betydelig redusert interesse for det på sikt.

    Unner deg uansett all suksess og ønsker deg lykke til videre. Mener ikke å være frekk, ville bare uttrykke det jeg tror de fleste mener om emne. Setter pris på et sakelig svar fra noen som jobber i bransjen!

    Patrick

    • Jeg bruker fornavnet om og om igjen med vilje for å være nedlatende med vilje, som hun var nedlatende og respektløs mot oss kunstnere i et intervju som var grunnen til at jeg skrev dette. Men det kan selvfølgelig diskuteres om det fungerer slik. Takk for svar, fint svar. Mvh Sven

  5. Hei, jeg heter Lyder og er kokk
    Jeg driver min egen kafe med ett spesielt konsept. Dessverre så går butikken med underskudd etter 1,5 års drift. Konseptet er sannsynligvis ikke tilpasset den store massen slik at jeg kunne ha fått ett kundegrunnlag for å leve av dette. Jeg vil også ha statsstøtte. Hvorfor er det kun Dere kunstnere som påberoper dere slikt og ikke jeg? Jeg er også en slags kunstner (mat kunstner)

    • Det er trist at det ikke går rundt for deg. Men nå har ko Siv og Erna sagt at de skal legge til rette for slike som deg. Og tror du har oppfattet meg itt galt, jeg verken har eller krever statsstøtte. Men de som utdanner slike som meg får støtte, som de som utdanner slike som deg får det. Og noen få får stipender, ytterst få.

  6. Tilbaketråkk: Om kunst ikke fantes | Mimesis h dahlsveen

  7. Tilbaketråkk: Om kunst ikke fantes | Forteller-kunstner

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s