JEG VIL VELGE FRITT!

SAMSUNG CAMERA PICTURES

JEG VIL VELGE FRITT

– Retten til å kunne velge, (et feilpalssert komma med vilje) synes å være dagens refreng i valgkampen. Jeg vil ha retten til å velge!!!! Og jeg vil ikke betale for ting jeg ikke liker. Ja, hvorfor skal man betale for ting man ikke liker? Jeg liker f. eks ikke sport. Ikke det at jeg hater sport, men jeg synes at det er for mye av den overalt. Og jeg betaler lisens, men når jeg klager litt over at det er for mye sport på tv så freser en eller annen: Ja, men så slå av da! Se på noe annet! Ok, jeg slår av, leser en bok. Men det er ikke mitt førstevalg for jeg ville jo i utgangspunktet se på tv som jeg har betalt for. Eller har jeg et valg? For når det kommer til sport er det mye å velge i, for mange. Men jeg liker også bøker. Ja da! Har dere Shakespeares «Stormen»? spurte jeg i tolv bokhandlere i Oslo. Stormen? Er det krim? spurte en forvirret jente bak en disk. Nei, det er Shakespeare, sa jeg oppgitt og gikk til biblioteket. (som noen av de som forfekter de frie valg vil legge ned)

Jeg tenker, nå vil de fleste «moderne politiske  livreddere» av Norge at vi skal kunne velge alt hva det skal være.

Men det kommer ikke til å bli reelle valg? Man skal få velge i det veldig mange liker. For det som få liker skal vekk fordi det ikke lønner seg. Det går for kultur, pizza og whatever. Hvorfor har dere ikke den gode tynne «italienske» pizzaen lenger? spurte jeg en mann på Rema1000. Det er ikke stor nok rotasjon på den lenger, så derfor har ledelsen tatt den vekk fra hyllene. Ok, så en pizza som ikke roterer fort nok skal vekk. Ja ja, men god var den. Istedet har vi fått en rekke utgaver av heldigrisen Grandiosa som visst nok roterer like hurtig som det norske folk eser ut….!

Jeg tenker på P2, på det fine programmet Wasabi som ble ertattet av «Mozart og Madonna» Hvorfor? spør jeg P2. Eh, det ble for «tungt» for folk flest. Ok, for tungt for folk flest. Hvem pokker er folk flest? Er det en klubb?  Ja, jeg forstår at alt handler om å gjøre det lettere for folk, men akk, javel, jeg skjønner, tror jeg. Så jeg skrur på radioen, prøver å VELGE noe å høre på. Jeg treffer på kanaler der programlederen sier schino og schylling og spiller noen irriterende slagere om og om igjen. Ok, sikkert noen som har valgt dette. Ja ja, man får respektere andres rett til å velge. Feed the birds. (Men hvor faen er Morgenkåsseriet som var dagens wake up call???)

Jeg synes ikke livet blir lettere når man stilles ovenfor FOR mange valg.

Kaffe? Ja takk. Jeg går inn på Kaffebrenneriet på St. Hanshaugen. Femten spørsmål før den brune væsken i en kopp settes på disken foran meg. Kan jeg ikke bare få en god kopp sterk kaffe for pokker! Det kan da ikke være så vanskelig? Så begynner spørsmålene om PROBLEMET melk og hagle mot morgentrøtte meg. Glem det! Jeg tar den svart! DRIT i den melka!

Jeg setter meg med en tabloid borte i en hjørne.

SLIK BLIR DU skrikes det mot meg på forsiden. HER FINNER DU DE BESTE FAMILIETERAPAUTENE ETTER FERIESLITASJEN! Hva? Jeg leser en gang til. Jo, ukene etter ferien er høysesong for familieterapi! Da er man så skjør i nervene at man trenger hjelp. Ja ja. Ok. Jeg slenger avisen fra meg etter å ha lest en kort tekst om de falske puppene til en eller annen bimbo som er med i et realityshow. Vel, noen har sikkert valgt at de vil lese slike ting, man får bare tåle det, vi lever jo i et demokrati?

Jeg kjenner plutselig sulten gnage. Jeg går til disken. Du, sier jeg til en blid jente, kan jeg få to skiver med gul ost og paprika. Nei, sier hun, det har vi ikke, men du kan få et foccacia med tandorikylling, rød pesto og ruccola. NEI, sier jeg, jeg vil ha to helt vanlige menneskelige brødskiver meg gulost og paprika.

Jeg går hjem. Smører meg to skiver med mitt frie valg. Kanskje det ikke er så dumt med politkere som mener at alle mennesker bør kunne få velge fritt? Kanskje man burde stemme på noen som kan få dette synkende skipet som kaller seg demokrati på rett kjøl igjen?

Hysj, jeg tenker. Jeg tenker så det knaker. Jeg tar en tygge gulost og blar opp i Shakespears samlede. Verden er en scene, og vi spiller alle våre roller, står det. Jeg synker ned i en tekst uten schino og schylling. Jeg ser byen våkne til liv der ute. Akk lille land. Ser solen falle skrått over gulvet. Litt gull ute på fjorden. Jeg skrur på radioen på kjøkkenbenken der politkerne synger så vakkert om enda fler frie valg. Jeg tenker: Kanskje jeg rett og slett skal velge å ikke bli syk. Ikke bli gammel? Kanskje jeg kan velge å ikke dø en dag? Nei, det blir for dumt. Man skal ikke tulle med politikk. Eller? Man kan jo rett og slett velge å være fornøyd? Eller lykkelig? Hva med takknemmelig? For alt det vi allerede kan velge i mener jeg? For får vi flere valg nå blir jeg jævli stressa! Og da kan jeg bli syk. Kanskje det bare er ferien? Kanskje jeg trenger litt familieterapi? Jo, det tror jeg at jeg gjør.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s